Redigerer Hestekastanje (avsnitt)

== Utbredelse og økologi ==
Hestekastanje vokser vilt i fjellene på [[Balkan]] opptil 1600 moh. Hovedforekomsten i [[Hellas]] er i de nordvestlige [[Pindos]]fjellene. I [[Albania]] og [[Nord-Makedonia]] er arten vanligst i fjellene nord for [[Ohridsjøen]]. Den vokser i skyggefulle raviner og fjellskoger på dyp, næringsrik jord sammen med [[sølvlind]], [[agnbøk]], [[mannaask]], [[valnøtt]], [[europahumlebøk]] og på noen steder [[gresk edelgran]]. Det er også beskrevet en naturlig forekomst i østlige [[Bulgaria]].<ref name="aas" /><ref name="eafts">{{Kilde bok
| forfatter=C. Ravazzi og G. Caudullo
| redaktør=J. San-Miguel-Ayanz m.fl.
| utgivelsesår=2016
| tittel=European Atlas of Forest Tree Species
| artikkel=''Aesculus hippocastanum'' in Europe: distribution, habitat, usage and threats
| utgivelsessted=Luxembourg
| forlag=Publication Office of European Union
| isbn=978-92-79-52833-0
| url=http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Aesculus_hippocastanum.pdf
| besøksdato=2019-02-27
| arkiv-dato=2019-02-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190227182245/http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Aesculus_hippocastanum.pdf
| url-status=død
}}</ref>

Arten er svært følsom for skogbrann. Frøene tåler ikke uttørking, og nye planter kan derfor ikke etablere seg på åpne og tørre steder. Trusler mot arten er angrep av [[hestekastanjeminermøll]] (''Cameraria ohridella'') og andre insekter, forurensning, hogst og skogbrann. Det finnes mindre enn 2500 viltvoksende, voksne trær, og arten har status som ''sårbar'' på [[IUCNs rødliste]].<ref name="iucn"/><ref name="eafts" />

Hestekastanje er vanlig forvillet i [[Vest-Europa]] fra [[Spania]] i sør til [[De britiske øyer]] og [[Skandinavia]] i nord. I Norge er den funnet forvillet nordover til [[Levanger]] i [[Trøndelag]]. Arten sprer seg med frø, men fortrenger i liten grad andre arter. Det kan skyldes at frøene er for store og tunge til at fugler og småpattedyr kan frakte dem langt, og at frøene er svært ømfintlige for utørking. I den norske [[fremmedartslista]] er hestekastanje vurdert til å ha ''potensielt høy risiko'' med bakgrunn i stort invasjonspotensial, men ingen kjent økologisk effekt.<ref name="iucn"/><ref>{{Kilde bok
| forfatter=G. Aas og M. Lauerer
| tittel=Beiträge zur Rosskastanie
| artikkel=Die Gemeine Rosskastanie (''Aesculus hippocastanum'') als Neubürger in unserer Flora
| side=17–20
| publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft
| utgivelsesår=2005
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf
| issn=0945–8131}}</ref><ref name="fremmedart" />