Redigerer Hest (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Hester kjennetegnes av en tønneformet, langstrakt kropp med lange, tynne ekstremiteter som ender opp i hover. Hodet er smalt og langstrakt og sitter på en lang, smal og kraftfull hals som har en karakteristisk kraftig hårkam, såkalt ''[[man (hår)|man]]'', som vokser i forlengelsen av ryggkammen og ender opp som en lugg i pannen. Hester har godt [[syn]], men man regner ikke med at de har fargesyn. Arten har store øyne som sitter på hver side av hodet, noe som gir godt vidsyn og gjør at hester lett oppdager bevegelser (en overlevelsesstrategi viktig for villhesten). Øynenes plassering medfører imidlertid at det foran hestens mule er en blindsone, og hesten kan derfor ikke se hva den spiser på nært hold, noe som er grunnen til at de iblant biter i fingrene til personer som mater dem dersom dette ikke gjøres på riktig måte. Hester har også utmerket [[hørsel]]. De bevegelige ørene står rett opp på toppen av hodet, på hver sin side av skallen. De beveger seg etter hvor lydene kommer fra, og de er aktive i dyrets [[kroppsspråk]]. For eksempel varsler ører som er lagt flatt bakover om at hesten er aggressiv eller føler seg truet. Halen er kort, men har kraftig hårvekst som vokser ned mot hasene på bakbena. Hårveksten kalles ''[[tagl]]'' og brukes blant annet i produksjonen av [[fiolinbue]]r.

Mens urhesten nok var en homogen art med liten variasjon i størrelsen, varierer den domestiserte hesten (tamhesten) så mye at vi deler den inn i [[rase]]r. De fysisk minste hestene kalles [[ponni]]er og har en mankehøyde på under 148 cm, mens vanlige hester kan bli betydelig større. Store hesteraser kan veie mer enn 1&nbsp;000 kilo, som for eksempel den engelske [[Shirehesten]], mens enkeltindivider kan oppnå en vekt på nærmere 2&nbsp;000 kg. Den norske [[fjordhest]]en regnes blant de eldste hesterasene i verden. Rasen har likhetstrekk med ekte villhest, blant annet den karakteristiske strittende manen som består av stive rett oppovervoksende hår.

Hunnhesten kalles ''[[hoppe]]'' til hun er omkring fire år gammel, deretter kalles hun ''[[merr]]''. Hannhesten kalles ''[[hingst]]'' (eller hest) eller, dersom den er [[Kastraksjon|kastrert]], ''[[vallak]]''. En hannhest hvor den ene [[testikkel|testikkelen]] befinner seg i bukhulen og den andre i pungen kalles en ''klapphingst'', og en hannhest hvor begge testiklene er i buken kalles en ''urhingst''. Klapphingster, urhingster og vallaker kan ikke kåres på utstillinger.  Klapphingster og urhingster brukes derfor normalt ikke i [[avl]]. Hester som av aldersmessige årsaker ikke lenger er arbeidsdyktige kalles gjerne ''øk''.

Avkommet kalles ''[[føll]]'' eller ''[[fole]]'' det første leveåret.

Hester lever normalt til de blir omkring 20–30 år gamle. Som med [[hund]]er blir også fysisk små hester i snitt betydelig eldre enn fysisk store hester, men man vet ikke hvorfor det er slik.<ref>Miller and Austad. 2006. ''Growth and aging: why do big dogs die young?''. In: Handbook of the Biology of Aging (E. J. Masoro and S. N. Austad, eds.), pp. 512-533. Academic Press: New York.</ref> Engelskmannen Richard Miller hevder at [[islandshest]]en «Tulle» ble hele 57 år gammel.

Det er oppdaget at hesten kan kommunisere med [[infralyd]].<ref>Von Muggenthaler E., Hale P.,  Conti, R., Johnson, K. (2003) Infrasound from the domestic horse (''Equus Caballus''): A hypothesis on the role of the guttural pouch in hearing and vocalizing. Presented spring meeting Acoustical Society of America, In preparation.</ref> Infralyd gir større rekkevidde. Hest er en dyreart i familien hester, som holdes som husdyr. Alle dagens hesteraser nedstammer fra den utdødde villhesten tarpan. Den ble temmet for ca. 6500 år siden på de eurasiske steppeområdene. Hester har en enestående tilpasningsevne og finnes nå som husdyr i nesten alle land. Forvillede hester finnes i Nord- og Sør-Amerika samt Australia, hvor den som regel lever i mindre flokker. I verden er det over 60 millioner hester, fordelt på mange raser.  

Menneskene har avlet frem hester til ulike formål, og dette har gitt betydelig variasjon i størrelse og utseende. De argentinske falabellaene har en mankehøyde på maksimalt 76 cm, mens engelske shirehester kan måle opp mot 200 cm ved manken og veie over 1000 kg. Både forbena og bakbena har sener som avlaster muskulaturen under hvile; hesten kan således stå uten å bli sliten og den sover gjerne i stående stilling.

Hannen hos hester kalles hingst eller hest og hunnen hoppe. Kastrert hingst kalles vallak. Drektighetstiden hos hester er omkring 11 måneder, og det fødes som regel bare én unge (føll), men de kan få tvillinger.

Både hingst og hoppe kommer i kjønnsmoden alder ved 1–2 års alder. Hesten kan pares med esel; dette gir imidlertid sterilt avkom, som kalles muldyr eller mulesel ettersom hesten er henholdsvis mor eller far.

I Kina er hesten blitt brukt som trekk- og ridedyr fra ca. 2000 f.Kr. I Norden regner man med at den ble tatt i bruk som husdyr ca. 1500–1200 f.Kr. Arkeologiske funn fra bronse- og jernalder viser at oksen måtte vike plassen for hesten både ved lette og tunge trekk, og funn av munnbitt, stigbøyler og sporer har vist at hesten allerede fra gammelt også var ridedyr.

I Osebergfunnet var det både vogner og sleder. Vikingene brakte hester med hjem fra sine ferder. Snorre og de islandske ættesagaer forteller om hesteoppdrett og hestestell i middelhavslandene, og i Norden var hesten midtpunktet både i offerfestene og idrettsstevnene som ble arrangert når folk møttes. Skikken med hingstekamper gikk etter hvert over til kappritt og kappkjøring i trav.

Etter folkevandringene og vikingtiden ble rytteriet et viktig våpen i krigføringen. Denne utviklingen kom sent i Norden. Magnus den gode var til hest i slaget på Lyrskog hede i 1043, men først 100 år senere fikk rytteriet betydning i Norden. Med korsfarerne kom riddervesenet til Norge. Ringbrynjen måtte vike plass for den tunge rustningen, og med dette utstyr kom den tunge hesten inn. I 1530-årene foretok Olaus Magnus, den senere biskop i Uppsala, en reise til Norge og priste den norske hesten og fortalte at bøndene sendte sine hester til fjells om sommeren. Hingstene var skarpskodde for å verne følgjene mot rovdyr. Når hestene ble tatt hjem om høsten, ble unghingstene skilt fra og sendt med båt som eksportvare tilTyskland, Danmark og de britiske øyer.

Et planmessig avlsarbeid med trekkhest for jordbruket begynte i Norge først etter 1800. Tidligere tok avlen sikte på hoff- og krigsbruk. Hesten som menneskets tjener har satt spor etter seg gjennom hele historien, dens betydning for jord- og skogbruk kan neppe overvurderes. Etter at traktoren har overtatt tungarbeidet på jordet og i skogen, og laste- og personbilen har overtatt skysskjøringen, er hesten blitt stadig mer populær som sportsdyr og som fritidsbeskjeftigelse.

I moderne tid har selektiv avl lagt grunnlaget for mange ulike [[hesteraser]]. Noen er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke på ridning og som løpshester. I industrilandene blir hesten mest brukt til hestesport, men det finnes eksempler på at hesten fortsatt brukes til gårdsdrift. Den blir dessuten brukt som matkilde. I [[u-land]]ene er det fortsatt vanlig å bruke hester som arbeidskraft, og også i disse landene utnyttes hesten som matauk.

Hester lever stort sett i fangenskap, selv om den [[Mongolia|mongolske]] [[przewalskihest]]en ([[Equus ferus przewalskii|''Equus ferus'' ssp. ''przewalskii'']]) fortsatt finnes som villhest i varmere strøk. Også den blir imidlertid brukt som arbeidsdyr og til matauk av mongolene. Også i Australia finner man ville hester, dette som en konsekvens av at kolonistene tok med seg hester fra England. Fordi hester opprinnelig ikke fantes i Australia, men er en innført art, er ville hester mange steder et stort problem, blant annet fordi de forårsaker [[erosjon]].<ref>[http://library.thinkquest.org/03oct/00128/en/main.htm FeralFeast – Invasive species Down Under. Lastet ned 02.10.2008.]   {{Wayback|url=http://library.thinkquest.org/03oct/00128/en/main.htm |date=20121025205219 }}</ref>

Tamhesten brukes i dag mest innen [[turisme]] og [[hestesport]], som [[travsport]], [[galopp]], [[sprangridning]] eller [[dressurridning]], men også innen [[avl]], [[rideskole]]r og til hobbybruk. Flere rideskoler tilbyr også såkalt [[terapiridning]] til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger.