Redigerer Hesby kyrkje (avsnitt)

== Bygningshistorie ==
Kirken er bygd i stein, med koret i øst og inngangsporten i vest. Bindesteinene på kirkens vestvegg viser at den opprinnelig har hatt tårn eller et annet tilbygg i vest.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert | utgivelsesår = 1931 | tittel = Kirke og gård : trekk av Ryfylkeøyanes historie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021040648565 | side =53 }} Særtrykk fra Stavanger turistforenings årbok</ref>  Det er ikke fastlagt nøyaktig når kirken ble bygd. Kirken omtales første gang i 1298, i forbindelse med striden mellom biskop Arne og korbrødrene ved Domkirken.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3503&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum IV nr 31], jamfør RN 2 nr. 947 [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=2109&s=n&str= Ekskommunikasjonsbrev frå sokneprestane Torkjell i Kinsarvik mfl].</ref> 

Vinduene i koret og skipet har [[Gotisk arkitektur|gotiske]] [[bue (arkitektur)|spissbuer]].  De gotiske vindusinnrammingene taler for en datering rundt 1250, og kan være inspirert av [[Utstein klosterkirke]] og [[Avaldsnes kirke]].<ref>Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171.</ref> En [[karbondatering]] (C14) av en [[takstol]] viser til perioden 1220-1295.<ref>Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171. Det opplyses ikke hvilken takstol som er datert.</ref>

Lokal tradisjon mener at den ble bygget på 1100-tallet, samtidig med [[Talgje kyrkje]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Baasland, Ernst | utgivelsesår = 2003 | tittel = Korsfylket : Rogalands røtter inn i vår tid | isbn = 8279020071 | forlag = Mosaikk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111008056 | side =67 }}</ref> [[Christian Christie]] skrev i 1859 at det var en del uregelmessigheter i midten av muren i hvert av skipets vindusbrudd, som kan vise at vindene der har vært rundbuet ([[Romansk arkitektur|romansk stil]]).<ref>Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 189.</ref> [[Morten Stige]] mente at ingen andre brudd i murverket underbygger en slik hypotese, og at dette kan ha vært en reparasjon etter 1309.<ref>Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171 og 189.</ref> Tilhengerne av en tidligere datering mener at vinduene kan ha blitt endret.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Åsland, Ragnar | utgivelsesår = 2013 | tittel = Kirkene i Rogaland | isbn = 9788293193272 | forlag = Dreyer bok | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040548152 | side =156-157 }}</ref> <ref>S. Edland. «Faktorer til vurdering av Hesby kyrkje si datering». ''Frà haug ok heidni'', nr 1, 1999; side 18-34</ref>

I [[1309]] var deler av kirken ødelagt. Fru Ingebjørg på Fet og herr Andres skulle gjenoppbygge "brystet" (det vil si [[gavl|gavlen]]), og biskop Kjetil skal gjenoppbygge brystet og sette inn en tobuet lysåpning (''tuislongan glygg'') av hogd stein.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3551&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum IV nr. 82]; jamfør [[Regesta Norvegica]], bind 3, nummer 631: [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=2867&s=n&str= Vitnebrev fra Oggmund Sigurdsson mfl]</ref> [[Morten Stige]] mente dette rokker ved dateringen av selve koret, og at det mulig at koret er utvidet.<ref>Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171 og 189.</ref> Det kan også være at skadene var i vest, og hadde sammenheng med tårnet eller flyttingen av vestportalen.

Portalen var opprinnelig i sør, men ble i [[1871]] flyttet til det nybygde [[våpenhus|våpenhuset]] i vest.<ref name=ekroll/>