Redigerer Herrevad kloster (avsnitt)

== Daglig dont ==
Munkenes klesdrakt har vært enkel: Den opprinnelige hvite kjortelen skulle bæres uten underklær, skoene skulle tilvirkes av grovt kuskinn. Maten besto av fisk og grønnsaker, kjøtt og flesk fikk ikke forekomme. Brødet ble bakt av grovt mel, hvitt mel ble kun brukt til syke og besøkende. Kun ved kirkelig høytider kunne det komme på tale med unntagelser fra den faststilte matordningen.

I begynnelsen gikk det meste av tiden med til å oppføre klosterbygningene i tillegg til pasningen av de mange andaktsøvelser. Siden ble det også viet mye tid til studier av Bibelen og bibelbøkenes og tekstenes historie. Det ser ut som om Herrevad ganske tidlig har oppbygget et anselig bibliotek, også i europeisk sammenheng. I [[Scriptorium|scriptoriet]] har munkene syslet med kopiering av hellige skrifter, og på det viset skaffet klosteret en omfattende samling [[pergament]]er. Det meste av dette gikk tapt under [[reformasjonen]], og såvidt vites, finnes kun én eneste bok fra dette fornemme biblioteket bevart. Den befinner seg i [[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]] med innskriften ''St Mariae Herrevadensis'' på tittelbladet. Klosterets nekrologium gikk med da Universitetsbiblioteket i København brant i 1728.

Klosterfolket hadde tatt med seg metoder fra hjemlandet til dyrkning av jord og nyttehaver samt odling av fisk. Munkene innførte biodling, som har vært av stor betydning i en tid hvor søtningsmidler var mangelvare.<ref name = "Rosenberg">Rosenberg, Sven-Åke: ''Cisercienserna och Herrevad'', i Skånska kloster, Skånes Hembygdsförbund Årsbok 1987/88</ref>