Redigerer Heroon (avsnitt)

== Sikre heltens lojalitet ==
Gresk litteratur har nedtegnet hvordan [[Kimon]] av [[Athen]] hevnet drapet på den legendariske helten [[Thesevs]] i 469 f.Kr. Han fant et sett med bein som det ble hevdet var levningene av helten og tok dem med seg tilbake til Athen i triumf. Tilsvarende har historikeren [[Herodot]]os fortalt i sin ''Historier'' at [[sparta]]nerne herjet heroon i byen [[Tegea]] og stjal levningene av helten [[Orestes (mytologi)|Orestes]].<ref>Hope, Valerie M.; Marshall, Eireann (2002): [https://books.google.no/books?id=moWEAgAAQBAJ&pg=PA13&lpg=PA13&dq=Herodot+%2B+heroon+Tegea&source=bl&ots=Ja6QzIQ_nJ&sig=SCqYQa8sqKV_89UnBjNXolqtE8w&hl=no&sa=X&ei=PfyhVN_lCYm9ygOSnIH4Aw&ved=0CBsQ6AEwAg#v=onepage&q=Herodot%20%2B%20heroon%20Tegea&f=false ''Death and Disease in the Ancient City''], Routledge, s. 13</ref> Dette ble sett på som å endre heltens lojalitet fra Tegea og til Sparta, og sikre at spartanerne kunne beseire innbyggerne i Tegea som spådd av [[orakelet i Delfi]].<ref>Parkins, Helen (1997): ''Roman Urbanism''. Routledge, s. 198.</ref> En tilsvarende praksis i antikkens [[Roma]] ligger i begrepet ''evocatio'', som henviser til prosedyren å trekke en utenlandsk gud til Roma. I ''Saturnalia'' kommenterer [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]] en ''evocatio'' hos [[Vergil]] som han kaller en ''vetustissima Romanorum mos'', «den mest gamle skikk hos romerne», formet for å lure og nøytralisere den utenlandske guden fra hans posisjon i å forsvare en utenlandsk by med løfter om leker og templer.<ref>[http://www.mariamilani.com/ancient_rome/roman_and_foreign_gods_at_war.htm Roman and Foreign Gods at War - «Evocatio»]</ref><ref>Gill, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/od/eterms/g/112010-Evocatio.htm «Evocatio»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/od/eterms/g/112010-Evocatio.htm |date=20141230175524 }}, ''Ancient / Classical History Glossary''</ref>

Det finnes mange eksempler på ''heroa'' rundt [[tholos]]gravene i [[Mykensk kultur|mykenske]] Hellas og i eller nær hellige områder ved en rekke greske byer rundt [[Middelhavet]]. Et særskilt godt bevart eksempel er den såkalte Therongraven, feilaktig tilskrevet for [[tyrann]]en [[Theron av Akragas]], som ble funnet ved byen [[Agrigento]] (gresk Akragas) på [[Sicilia]].<ref>[http://www.comhera.org/agrigento.php?PHPSESSID=5df37e2fae53ae593de016a135bec5eb&seccion=seccion383&pagina=pagina1&idioma=en The so-called Tomb of Theron] {{Wayback|url=http://www.comhera.org/agrigento.php?PHPSESSID=5df37e2fae53ae593de016a135bec5eb&seccion=seccion383&pagina=pagina1&idioma=en |date=20141230180017 }}, 2006 Provincia Regionale di Agrigento</ref> En annen bemerkelsesverdig er en antatt dedikert til dyrkelsen av slekten til Aleksander den store i Vergina i greske Makedonia (oldtidsbyen Aigai), og kan ha huset kultstatuen til Aleksanders far Filip II av Makedonia. Stedet ble internasjonalt kjent i 1977 da den greske arkeologen [[Manolis Andronikos]] avdekket gravstedet til kongene av Makedonia.<ref>Goudarzi, Sara (23. april 2008): [http://news.nationalgeographic.com/news/2008/04/080423-alexander-great.html «Alexander the Great's 'Crown', Shield Discovered?»], ''National Geographic News''</ref>