Redigerer Hermann Balck (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1978-062-24, Floing, Pontonbrücke über die Maas.jpg|miniatyr|1. panserdivisjon krysser elven Meuse på en pontongbro, nær Sedan, mai 1940. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1978-062-24 / CC-BY-SA 3.0}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1994-009-17, Griechenland, gefangener Neuseeländer.jpg|miniatyr|Balck i et kommandokjøretøy i Hellas, april 1941 {{Byline| Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1994-009-17 / CC-BY-SA 3.0}}]]
Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] i september 1939, tjenestegjorde Hermann Balck i [[Oberkommando des Heeres]] (OKH), som stabsoffiser ved inspektoratet for motoriserte styrker, som var ansvarlig for å utruste og reorganisere de voksende panserstyrkene. I oktober fikk han kommando over en av de mekaniserte regimentene tilhørende 1. panserdivisjon, og tjenestegjorde der ved [[slaget om Frankrike]] i mai og juni 1940.<ref>Mellenthin s. 13</ref> 1. panserdivisjon var en del av general [[Heinz Guderian]]s XIX panserkorps. Balcks regiment var i front under kryssingen av elven [[Maas|Meuse]], ved [[Sedan (by)|Sedan]], regimentet etablerte et brohode på den vestlige delen av elven, og bidro vesentlig til at de tyske styrkene klarte å forsere elven.<ref>s. 170–171, Forczyk, Robert: ''Case Red: The collapse of France'', 2019, Osprey, ISBN 978-1-4728-2446-2</ref><ref>s. 164–167, Frieser, Karl-Heinz: ''The Blitzkrieg Legend: The 1940 Campaign in the West'', 2012, Naval Institute Press, ISBN 1-59114-294-6</ref><ref>s. 178–186, 385, 387, Clark, Lloyd: ''Blitzkrieg: Myth, Reality, and Hitler's Lightning War: France 1940'', Grove press 2016, ISBN 978-0-8021-2721-1</ref><ref>s. 22–24, 27, Peter Caddick-Adams, «The German Breakthrough at Sedan, 12–15 May 1940», i Bond og Taylor, ''The Battle for France & Flanders: Sixty Years on'', 2001, ISBN 0 85052 8119</ref>

Vinteren 1940 og våren 1941 var han sjef for et panserregiment, og ledet det under [[slaget om Hellas]]. Etter det kommanderte han en panserbrigade i samme divisjon. Han vendte tilbake til stabstjeneste i OKH ved inspektoratet for panserstyrkene i juli 1941. I mai 1942 ble Balck beordret til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] som sjef for 11. panserdivisjon i Ukraina og det sørlige Russland.{{sfn|Glantz|House|2009|p=27}} Etter den [[Røde arme]]s omringning av den tyske [[Sjette armé (Tyskland)|6. armé]] i den sovjetiske [[operasjon Uranus]], sto den tyske sørlige fronten overfor en generell kollaps. Balcks divisjon tok del i innsatsen for å stoppe den sovjetiske fremrykkingen. I slag langs elven [[Tsjir]] utslettet hans divisjon et sovjetisk panserkorps og mye av den sovjetiske 5. panserarmé.<ref>https://www.historynet.com/study-command-general-balcks-chir-river-battles-1942.htm</ref> For dette og andre resultater var Balck en av kun 27 tyske offiserer som mottok utmerkelsen krigskorset med ekeløv, sverd og diamanter.<ref>{{cite web|url=http://www.historynet.com/the-greatest-german-general-no-one-ever-heard-of.htm|last=Zabecki|first=David T.|title=The Greatest German General No One Has Ever Heard Of|work=World War II Magazine|date=12. mai 2008}}</ref>

Balck fikk deretter kommando over Wehrmachts elite-enhet, divisjonen Großdeutschland, som han ledet ved [[Zjytomyr]] i 1943. Etter en kortvarig beordring til Italia, hvor han ledet XIV panserkorps, returnerte han til østfronten i desember 1943 som kommandant for XLVIII panserkorps, og deltok i kampene mot den sovjetiske offensiven vinteren og våren, i det vestlige Ukraina i 1944. I juli 1944 ledet Balk korpset under den innledende fasen av den sovjetiske [[Lvov-Sandomierz-offensiven]]. Han var tett involvert i det mislykkede forsøket på å unnsette det omringede XIII korps. I august 1944 overtok han kommando over 4. panserarmé.

I september 1944 ble Balck overført fra 4. panserarmé i Polen til [[Vestfronten (andre verdenskrig)|vestfronten]] for å lede armégruppe G, hvor han avløste general [[Johannes Blaskowitz]], i regionen [[Alsace]] i Frankrike. Balck klarte ikke å stoppe den allierte fremrykkingen under general [[George S. Patton]], og sent i desember 1944 ble han frabeordret armégruppe G og beordret til reserven. Ved inngripen av general [[Heinz Guderian]] ble Balck så overført til å kommandere den gjenetablerte 6. armé i Ungarn,{{sfn|Ziemke|2002|p=385}} som også hadde operasjonell kontroll over to ungarske arméer. Balcks enhet overga seg til det amerikanske XX korps i Østerrike, 8. mai 1945.