Redigerer Herman Kahan (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
[[Fil:Ebensee concentration camp prisoners 1945.jpg|miniatyr|Fanger i Ebensee konsentrasjonsleir, fotografert etter frigjøringen 6. mai 1945. [[SS]] hadde stukket av dagen før og overlatt vaktholdet til ''[[Volkssturm]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=70 years on: the liberation of the concentration camps|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/books/bookreviews/11591914/70-years-on-the-liberation-of-the-concentration-camps.html|dato=2015-05-10|besøksdato=2020-02-14|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Sinclair|etternavn=McKay}}</ref><ref name="MacDonald" />{{byline|Arnold E. Samuelson, US Army, 7. mai 1945}}]]

Kahans far var gullsmed, urmaker og kjenner av [[talmud]]. Sighet var sentrum for jødisk kultur i det nordlige Transilvania og omkring halvparten av byens innbyggere var jødiske.

Det nordlige Transilvania med Sighet ble annektert av Ungarn i 1940 og var under ungarsk og ikke rumensk styre under andre verdenskrig. Mens Romanias myndigheter beskyttet sine jødiske innbyggere mot nazistene, deporterte Ungarn jødene i samarbeid med det tyske regimet som i praksis okkuperte landet. Jødene i Sighet ble stuet sammen i en getto og eiendelene deres ble stjålet. Da jødene i Sighet ble drevet inn i [[getto]]en i april-mai 1944, var Herman Kahan i Budapest. Da han hørte om utviklingen i Sighet reiste han straks hjem. Kahan hadde skaffet seg «ariske» identitetspapirer og kunne derfor bevege seg fritt rundt i Sighet. Han snek seg inn og ut av gettoen ved å klatre over gjerdet.<ref>Braham, Randolph L. (2002). ''The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary.'' Wayne State University Press.</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/sighet|tittel=Sighet|besøksdato=2020-02-14|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name="kampen">{{Kilde bok | forfatter = Høst, Gerd | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kampen mot glemselen: glimt fra et vennskap med Elie Wiesel | isbn = 8203157149 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041006015 | side = }}</ref> Midt i mai 1944 ble han deportert til [[tilintetgjørelsesleir]]en [[Auschwitz]] sammen resten av jødene i Sighet med omland. Moren, lillesøsteren, bestemoren og andre slektninger ble myrdet der.<ref name="VG1992" /> Moren og lillesøsteren ble sendt i gasskammeret straks etter ankomst.<ref name=":0" /><ref name="ilden" />

Etter noen uker ble Herman og faren overført til slavearbeidsleiren ved Wolfsberg nær [[Wrocław]]. I Wolfsberg arbeidet han og faren i skogen og på veianlegg. Vinteren 1945 ble far og sønn sendt fra Wolfsberg til [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] i [[Østerrike]], for så å havne i en underleir til Mauthausen – [[Ebensee konsentrasjonsleir|Ebensee-leiren]]. I Ebensee arbeidet de med å drive tunneler i fjellet.<ref name="Aftp2006" />

Fangene i Ebensee-leiren ble 6. mai 1945 befridd av amerikanske soldater.<ref name="MacDonald">{{Kilde bok|tittel=Inside The Gates: The Nazi Concentration Camp at Ebensee, Austria|etternavn=MacDonald|fornavn=Richard|utgiver=Xlibris|år=2010|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Herman Kahan husket ikke selv den siste tiden i leiren, og ble fortalt at en amerikanske soldat fant ham på en likhaug. Han ble pleiet av amerikansk personale i Ebensee.<ref name="ilden" /> Både far og sønn overlevde tiden i konsentrasjonsleirene, men faren døde ti dager etter at Ebensee-leiren ble befridd.<ref name="VG1992" />

Amerikanerne utstyrte Herman Kahan med identitetskort, ryggsekk, ullteppe og mat til reisen hjem. På veien ble han værende en stund i Budapest der den amerikanske organisasjonen Joint hjalp hjemløse jøder. Ved en tilfeldighet traff han på søsteren Ilonas svoger. Han fikk vite at hun hadde overlevd i Ungarn. Ilona hadde klart å overleve ved å holde seg skjult, og hun reddet ektemannen ved å skaffe ham ariske dokumenter. Senere fikk han vite at også to brødre hadde overlevd Holocaust; den yngste ble befridd fra [[Theresienstadt]] og den eldste fra Ebensee. Hans tante Rosa, som var leder av en kommunistisk undergrunnsbevegelse i Ungarn, unnslapp henrettelse da hun ble utvekslet mot en ungarsk general i sovjetisk fangenskap. I Budapest oppsporet han en 8 år gammel, døv slektning som hadde mistet hele familien i Holocaust.<ref name="ilden" />

[[Fil:Elie Wiesel age 15.jpg|miniatyr|[[Elie Wiesel]] var Kahans barndomskamerat. Wiesel var 15 år gammel da han ble deportert til Auschwitz, foto fra samme år.]]