Redigerer Herman Boerhaave (avsnitt)

==Ettermæle og innflytelse==
Boerhaave gjeninnførte den [[hippokrates|hippokratiske]] undervisningsmetoden ved sykesengen, og mente at [[obduksjon]] var verdifullt for å påvise sammenhengen mellom sykdom og symptomer. [[Boerhaaves syndrom]], at spiserøret kan revne ved heftig oppkast, ble oppkalt etter ham. Han beskrev syndromet slik han hadde sett det i sykehistorien til en nederlandsk admiral som han hadde behandlet. Han kombinerte de beste elementene fra ulike vitenskapelige tradisjoner. Metodene hans ble spredt over hele Europa av internasjonale studenter som hadde kommet til Leiden for å studere under ham. To av bøkene hans, ''Institutiones Medicinae'' (1708) og ''Elementa Chemiae'' (1724) var lenge standardverk innen disse fagfeltene.

Ikke lenge før han døde møtte han den unge [[Carl von Linné]] som nettopp hadde tatt doktorgraden ved [[Universitetet i Harderwijk]]. Boerhaave så at Linné kunne nå langt innen vitenskapen og presenterte ham for [[George Clifford III|George Clifford]], en rik bankier fra Amsterdams som eide et landsted i [[Heemstede]], [[Hartekamp]]. George Clifford var en av Boerhaaves pasienter, og led blant annet av [[hypokondri]]. Boerhaave rådte ham til å ansette en livlege som kunne passe hans diett, og slik kom Linné til å arbeide for Clifford. Takket være den store plante- og dyresamlingen Clifford hadde skaffet seg via kontaktene med [[Det nederlandske ostindiske kompani|VOC]] kunne Linné skrive sin kjente ''[[Hortus Cliffortianus]]''.