Redigerer
Herman Boerhaave
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Ettermæle og innflytelse== Boerhaave gjeninnførte den [[hippokrates|hippokratiske]] undervisningsmetoden ved sykesengen, og mente at [[obduksjon]] var verdifullt for å påvise sammenhengen mellom sykdom og symptomer. [[Boerhaaves syndrom]], at spiserøret kan revne ved heftig oppkast, ble oppkalt etter ham. Han beskrev syndromet slik han hadde sett det i sykehistorien til en nederlandsk admiral som han hadde behandlet. Han kombinerte de beste elementene fra ulike vitenskapelige tradisjoner. Metodene hans ble spredt over hele Europa av internasjonale studenter som hadde kommet til Leiden for å studere under ham. To av bøkene hans, ''Institutiones Medicinae'' (1708) og ''Elementa Chemiae'' (1724) var lenge standardverk innen disse fagfeltene. Ikke lenge før han døde møtte han den unge [[Carl von Linné]] som nettopp hadde tatt doktorgraden ved [[Universitetet i Harderwijk]]. Boerhaave så at Linné kunne nå langt innen vitenskapen og presenterte ham for [[George Clifford III|George Clifford]], en rik bankier fra Amsterdams som eide et landsted i [[Heemstede]], [[Hartekamp]]. George Clifford var en av Boerhaaves pasienter, og led blant annet av [[hypokondri]]. Boerhaave rådte ham til å ansette en livlege som kunne passe hans diett, og slik kom Linné til å arbeide for Clifford. Takket være den store plante- og dyresamlingen Clifford hadde skaffet seg via kontaktene med [[Det nederlandske ostindiske kompani|VOC]] kunne Linné skrive sin kjente ''[[Hortus Cliffortianus]]''.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon