Redigerer Herman Bang (avsnitt)

== Virke ==
Bangs store interesse og lidenskap hadde fra barndommen vært å opptre, og det var et hardt slag at han ikke ble opptatt som skuespilleraspirant ved teateret. I stedet ga han seg til å skrive små [[enakter]]e etter fransk mønster (''proverb''), og begynte å skrive [[reportasje]]r for avisene. Med sine skildringer fra alle lag av samfunnet brakte han den moderne reportasjeformen til Danmark.

Som journalist debuterte han i ''[[Jyllands-Posten]]'' i 1878.<ref>[https://litteratursiden.dk/artikler/journalisten-herman-bang Journalisten Herman Bang, ''litteratursiden.dk]</ref> Ved siden av reportasjer skrev han også om moderne litteratur og teater. I den første artikkelsamlingen, ''Realisme og realister'', hevder han det synet at «''[[Realisme (litteratur)|Realismen]] er en Form, ikke en tendens''». Her gikk han imot [[Georg Brandes]]' syn, som var blitt det rådende i samtiden.
[[Fil:Herman Bang.jpg|left|Herman Bang]]
Debutboken ''[[Haabløse Slægter]]'' fra [[1880]] vakte skandale, og [[Erik Skram]] var blant de få som skrev positivt<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1881/januar/1/herman-bang-utgir-romanen-haablose-slaegter Utgivelsen av ''Haabløse Slægter]</ref> om romanen som ble anmeldt som [[utukt]]ig og dermed beslaglagt av politiet. Herman Bang ble bøtelagt, og omarbeidet og [[sensur]]erte sin egen tekst. Først i [[1965]] ble den forbudte førsteutgaven gjenutgitt.<ref>[https://litteratursiden.dk/anmeldelser/haablose-slaegter-af-herman-bang ''Haabløse Slægter'' av Herman Bang. ''litteratursiden.dk]</ref>

Bang følte seg miskjent og karikert i dansk offentlighet, og i lange perioder levde han i utlandet. Særlig søkte han tilflukt i Norge, der han forsøkte å få i gang et [[varietéteater]]. Bang har også skrevet en reisebok fra Norge, ''Rundt i Norge''.<ref>[https://www.bog-ide.dk/produkt/382429/herman-bang-rundt-i-norge Reiseboken ''Rundt i Norge]</ref> Han besøkte [[Bergen]] flere ganger og trivdes godt. I flere år skrev han en fast spalte i ''[[Bergens Tidende]]'', kalt ''Blade af min Dagbog''.<ref>[[Jan Olav Gatland]]: ''Bolette C. Pavels Larsen'' (s. 55-56), forlaget Skald, 2023, ISBN 978-82-7959-358-4</ref> Her skrev han i et innlegg (om forfatteren [[Henrik Pontoppidan]]) at han selv i Danmark var blitt omtalt som «en nordmann» (og Erik Skram som «en hylende [[dervisj]]»).<ref>[https://www.henrikpontoppidan.dk/text/seclit/secartikler/bang_herman/dagbogsblad_1890.html Herman Bang, dagboksblad fra 1890]</ref> Men som skuespiller mislyktes han helt i juni 1885, da [[den Nationale Scene]] satte opp [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''[[Gengangere|Gjengangere]]'' med Bang i rollen som Osvald. I [[Finland]] var Bang blitt hyllet både som forfatter, foredragsholder og skuespiller, men slik gikk det ikke i Bergen, der [[Octavia Sperati]] som spilte fru Alving, ble så skremt av hans opptreden at hun flyktet fra scenen og tok tilflukt nede i orkesteret. Hennes rop om hjelp skremte publikum til å reise seg, og forestillingen ble avbrutt, men Bang stod i etterkant fast på at: «''Ingen forstår Osvald bedre enn jeg.''»<ref>[https://www.pahoyden.no/ahkr201-gjengangere-henrik-ibsen/voldsom-bergenspremiere-pa-gjengangere-i-1885/129252 Sean Christer Samdal: «Voldsom bergenspremiere på «Gjengangere» i 1885», ''På høyden'' 23. juni 2023]</ref> Fiaskoen med ''Gjengangere'' i Bergen gjengis i erindringsboka ''Ti Aar''. Bang hadde større suksess som turnerende oppleser av egne tekster og foredragsholder. Livet ut kombinerte han opptredener i inn- og utland med journalistisk virksomhet, og han slo seg aldri til ro på ett sted.

Årene 1884-87 oppholdt han seg på kontinentet, men også i storbyene der virket hans aparte oppførsel og [[homofil]]e legning uheldig. Attpåtil gikk forlaget hans [[konkurs]] etter at direktørene ble tatt i å trykke pengesedler i kjelleren, og Bang satte da kurs for [[Berlin]] der han tok seg råd til å bo på fine hoteller. Han var synlig i gatebildet og skrev for ''[[Berliner Tageblatt]]''. Men etter et par uker kom øvrigheten under vær med at han hadde gjort narr av [[Vilhelm I av Tyskland|den gamle keiser Wilhelm 1.]] og familien hans i et reisebrev i ''Bergens Tidende'' 1. oktober 1885. Bang ble utvist fra Berlin 13. januar 1886, og dro til [[fyrstedømme]]t [[Meiningen]]<ref>[https://www.herman-bang.de/orte/meiningen/ Herman Bang i Meiningen]</ref> der han ble kjent med skuespilleren Max Eisfeld (1863-1935).<ref>[https://www.lambdanordica.org/index.php/lambdanordica/article/view/72 Raimund Wolfert: «Max Eisfeld» (s. 8)]</ref> Imidlertid førte reisebrevet til ''Bergens Tidende'' til at Bang ble utvist også fra Meiningen 19. februar 1886. Nå dro han til [[Wien]], og Eisfeld kom etter; men økonomien var så anstrengt at Bang måtte pantsette eiendeler. Verre var det at det [[anarkist]]iske tidsskriftet ''Die Freiheit'' 27. februar 1886 trykket en omarbeidet versjon av reisebrevet i ''Bergens Tidende'', og nå ble Bang holdt under oppsikt - som [[sosialist]]. Paret reiste like godt fra en masse ubetalte regninger og ankom 28. juli [[Praha]]. De fant et billig pensjonat i Balbinova 14, og i politiavhør utga Bang sin venn for å være oversetter av Bangs tekster, fra dansk til tysk.<ref>[https://www.lambdanordica.org/index.php/lambdanordica/article/view/72 Raimund Wolfert: «Max Eisfeld» (s. 16)]</ref> Nå fikk Bang tilbud fra København om stillingen som sjefredaktør på ''Dagbladet'', men han takket nei ut fra sitt ønske om kunstnerisk frihet. Han takket også nei til en tilsvarende stilling på ''[[Politiken]]'', ettersom han mislikte både Georg og [[Edvard Brandes]]. I Praha fikk han iallfall skrevet mye - blant annet romanen ''Stuk'' - mens Eisfeld stod på scenen i Berlin.<ref>{{Kilde www |url=http://www.e-poke.dk/bang.php |tittel=Herman Bang, ''epoke.dk |besøksdato=2024-03-05 |arkiv-dato=2022-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221001054120/http://e-poke.dk/bang.php |url-status=yes }}</ref> Ved årsskiftet 1886/87 ble Eisfeld ansatt ved det kongelige ''Landestheater'', og omtrent samtidig gikk han og Bang fra hverandre.<ref>[https://www.lambdanordica.org/index.php/lambdanordica/article/view/72 Raimund Wolfert: «Max Eisfeld» (s. 20)]</ref>

I [[Paris]] arbeidet han med å hjelpe fram [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s og Ibsens dramatikk på scenen. Han ble syk og døde under en foredragsturné i USA, på reise mellom [[Chicago]] og [[San Francisco]].

Herman Bang hadde et vanskelig liv, og måtte i perioder innlegges på sykehus på grunn av svak mental helse. En vanskelig oppvekst, med tap av sin mor som han var sterkt knyttet til, farens mentale tilstand, samt påkjenningene ved et liv som skjult homofil kan hver for seg og sammen ha virket inn på helsen hans. Herman Bang er gravlagt på [[Vestre kirkegård (København)|Vestre kirkegård]] i København.<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=hermanbang Herman Bangs grav, ''gravsted.dk]</ref>