Redigerer Hermafroditos (avsnitt)

== Mytologi ==
[[Ovid]]s redegjørelse forteller at Hermafroditos ble oppfostret av [[najade]]r (vannymfer) i grottene på det hellige fjellet Ida i [[Frygia]] i [[Anatolia]] (dagens fjell Kazdağı i Tyrkia)<ref>Ikke til å forveksles med et fjell på Kreta ved samme navn som også spiller en mytologisk rolle, i dag hetende [[Psilorítis]].</ref><ref>Ovid: ''Metamorfoser'', bok IV, linjene 274-316. Alkithoë forteller historien om Salmakis.</ref>

Da han var 15 år var det en tid han kjedet seg, og reiste gjennom [[Lykia]] og [[Karia]]. Det var i skogen i Karia, nær [[Halikarnassos]] (nå [[Bodrum]] i Tyrkia) han møtte [[najade]]n [[Salmakis]] i kilden hennes. Hun ble grepet av lyst etter Hermafroditos, som var meget vakker, men ung. Hun forsøkte å forføre ham, men ble avvist. Da han trodde hun hadde gått, tok han av seg klærne og gikk ut i den tomme kilden. Salmakis sprang fram fra bak et tre og hoppet ned i kilden med ham. Hun grep tak i gutten, slynget seg om ham, kysset ham heftig og befølte brystet hans. Mens han kjempet for å få henne vekk, påkalte Salmakis gudene og ba om at de aldri skulle skilles. Hennes ønske ble oppfylt, og deres kropper smeltet sammen til et [[tvekjønnet]] vesen. Hermafroditos svor i sin skam en ed og forbannet kilden slik at alle som badet i den også skulle bli omskapt. Også hans ønske ble innviglet.

«I denne formen er fortellingen helt sikkert ikke fra antikken,» har myteforskeren [[Károly Kerényi]] slått fast. Han har sammenlignet myten om den vakre [[Efebos|''efebe'']] med [[Narkissos]] og [[Hyakinthos]], som hadde en arkaisk heltkult, og [[Hymenaios]].<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 172.</ref>