Redigerer Henry Howard, jarl av Surrey (avsnitt)

== Oppvekst ved kongens slott ==
[[Fil:Henry Howard Earl of Surrey 1546 detail.jpg|thumb|right|200px|Henry Howard, detalje fra et større portrett.]]
Howard ble født i Hunsdon, [[Hertfordshire]], England, men tilbrakte sine første år i de ulike husene til familien Howard, hovedsakelig i Kenninghail i Norfolk. Da hans far ble gjort til hertug av Norfolk i [[1524]] ved hans bestefars død ble han selv i en alder av 7 år gjort til [[jarl av Surrey]]. Hans lærer var John Clerke som lærte ham opp i de fag som var forventet av en ung adelsmann: [[latin]] og [[fransk]], [[grammatikk]], [[retorikk]], [[logikk]], noe [[matematikk]] og [[musikk]], men han lærte også klassikerne og fikk en beundring for [[italiensk litteratur]]. Deretter vokste han opp ved  [[Windsor Castle]] hvor han møtte [[Henrik VIII av England]]s sønn utenfor ekteskap, [[Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset]], og de ble nære venner, og senere også svogere. Antagelig er det fra de første årene på [[1530-tallet]] som han minnes i en linje senere skrevet i fengsel: ''«...at Windsor, where I, in lust and joy, with a kings son, my childish years did pass...»''

I [[1532]], etter å ha giftet seg med jarlen av Oxfords datter Frances de Vere, fulgte han kongen og Henry FitzRoy til [[Frankrike]] og de ble boende der for mer enn et år som medlemmer av følget til kong [[Frans I av Frankrike]] til han kom tilbake til England høsten 1533 da Henry FitzRoy ble gift med hans søster Mary Howard. Han bosatte seg ved farens hus i Kenninghall, og ble her vitne til den endelige skilsmissen mellom faren og moren. Ekteskapet mellom den unge hustruen Elizabeth Stafford og den langt eldre ektemannen Thomas Howard var tilsynelatende aldri lykkelig, og tillegg synes Howard å ha vært fysisk brutal mot sin hustru, men det endelige bruddet kom da han innledet et forhold en av hustruens kvinnelige tjenere, Elizabeth Holland. 

Henry Howard tok sin fars side og ble på Kenninghall mens moren flyttet ut. I [[1535]] kom hans egen unge hustru til ham og året etter fødte hun ham en sønn, [[Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk|Thomas]] (den senere 4. hertug av Norfolk). Det samme året var han sammen med sin far i funksjonen som earl marshal med på å dømme sin slektning dronning Anne Boleyn til døden for forræderi og [[incest]] med sin bror [[George Boleyn, vicomte av Rochford|George Boleyn]], til tross for at anklagene var urimelige. Det samme året døde hans et år yngre svoger Henry Fitzroy i en alder av 17 år og han ble gravlagt ved ett av Howard-familiens hjem, [[Thetford Abbey]]. Det var også det samme året som Howard deltok sammen med sin far med å slå ned det ublodige katolske opprøret i nordlige England. Disse ble kalt for «[[Pilgrimage of Grace]]» (''Nådens pilegrimsferd'') og de protesterte mot nedleggelsen av klostrene og bruddet med [[Roma]].