Redigerer
Henrik Ibsen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Storfamilien Paus på Rising og i Altenburggården=== [[File:Colorized version of an older black-and-white image of a painting on ivory of Ole Paus, circa 1790s.jpg|miniatyr|venstre|upright|[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855) var Ibsens sosiale bestefar – og forfar til visesangeren [[Ole Paus]]]] Ibsens foreldre [[Knud Ibsen|Knud]] og [[Marichen Altenburg|Marichen]] vokste opp som nære slektninger og tilhørte begge den tett sammenvevde [[Paus]]familien på [[Rising]] og i [[Altenburggården]], det vil si storfamilien til søskenparet [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] og [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]]. Etter at Knuds biologiske far [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] omkom i skipsforlis med skuten «Caritas» utenfor [[Hesnes]] da Knud var nyfødt i 1797 giftet moren [[Johanne Plesner]] seg ett år etter med skipperen Ole Paus. I 1799 solgte Ole Paus på en og samme dag [[Ibsenhuset i Løvestrædet]] som han hadde overtatt fra Johannes første ektemann og kjøpte i stedet lystgården [[Rising]] fra en søster av sin nye svoger [[Didrich von Cappelen]]. Han fikk bygget et nytt representativt våningshus og familien flyttet året etter ut til Rising. Ved folketellingen i 1801 hadde familien på Rising syv tjenestefolk. Der vokste Knud opp som Ole Paus' sosiale sønn. Ole Paus skulle senere også sosialt innta rollen som den eneste bestefaren Henrik Ibsen kjente i barndommen – Ibsens biologiske bestefedre var forlengst døde da han ble født. [[Fil:Altenburg2.png|miniatyr|[[Silhuett]] av familien i [[Altenburggården]] ca. 1820. Fra venstre pleiebarna Marichen Bomhoff og [[Henrik Johan Paus]], Henrik Ibsens besteforeldre [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg]], tanten Christine og moren [[Marichen Altenburg]]]] Marichen ble født i [[Altenburggården]] i sentrum av Skien i april 1799. Foreldrene [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg]] giftet seg i 1794. Marichens morfar [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] døde i Altenburggården et knapt halvår etter at hun ble født. Johan Andreas Altenburg var først skipper, men sluttet tidlig å seile og var siden først og fremst reder og trelasthandler i Skien. Han eide også et stort brennevinsbrenneri på Lundetangen. I 1805 ble han omtalt som en av Skiens velstående menn. Da han døde i 1824 overtok Hedevig hans forretninger. Søskenene Hedevig og Ole Paus var fra [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]] i [[Øvre Telemark]] der familien [[Paus]] hadde vært embetsmenn i århundrer. Ibsenforsker Jon Nygaard skriver at «i Øvre Telemark ble det i løpet av 1600-tallet etablert et aristokratisk samfunnssjikt», et «sammenfiltret embetsaristokrati» der de viktigste familiene var [[Paus]], [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] og [[Ørn (slekt)|Ørn]].<ref name=Nygaard2013/> Mot slutten av 1700-tallet flyttet Hedevig, Ole og søsteren Martha Paus til Skien og etablerte seg i byens borgerskap med hjelp fra slektninger i familien Blom, som hadde foretatt den samme reisen. Barna på Rising og i Altenburggården har blitt beskrevet som en utvidet søskenflokk i sosial forstand. Knuds eldste halvbror [[Henrik Johan Paus]] – oppkalt etter Knuds avdøde far – vokste selv opp i Altenburggården med Marichen. Selv om Ibsen ikke selv het Paus, var begge foreldrene oppvokst i familien og alle de tre besteforeldrene som Ibsen kjente – den sosiale bestefaren Ole Paus og de to bestemødrene Hedevig og Johanne – var født eller gift Paus.<ref name="Haave" /> Navnet Paus stammer fra [[middelalderbyen Oslo]] og betyr [[pave]], brukt som (kanskje ironisk) tilnavn.<ref name="Bakken">Kristin Bakken og Stefka G. Eriksen (2024), «Fortellinger fra Oslo og omegn: Fra rural til urban mentalitet», i Egil Lindhart Bauer (m.fl., red.), ''Det gamle Oslo 1000–1624'', s. 50–65, Cappelen Damm, ISBN 9788202738464</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon