Redigerer Henrik II av England (avsnitt)

== Ekteskap og barn ==
[[Fil:EleonoraAkvitanie.jpg|thumb|left|100px|Eleonore, hertuginne av Aquitaine, utsnitt av et større bilde.]]
Den [[18. mai]] [[1152]] ved [[Poitiers]],<ref>Leese, Thelma Anna: ''[http://books.google.fr/books?id=zQLjug_Pr9wC&pg=PA189&dq=%2218+may+1152+%22Henry+Plantagenet%22+%22poitiers%22 Blood royal]'', 1996, s.189</ref> da han var 19 år gammel, giftet han seg med [[Eleonore av Aquitaine]], som var omtrent tolv år eldre enn Henrik, og bryllupet skjedde «uten den pomp og prakt som var passende for deres rang».<ref>Chronique de Touraine</ref><ref name="Harvey p.49">Harvey, ''The Plantagenets'', s. 49</ref> Grunnen var delvis at Eleonore kun seks uker tidligere hadde blitt skilt fra kong [[Ludvig VII av Frankrike]]. Eleonore hadde fått to døtre med den franske kongen, men ingen sønn.

Ekteskapet mellom Eleonore og Henrik var basert på fornuft, og til tross for aldersforskjellen synes det som om det innledningsvis var basert på en viss grad av ømhet, og ekteskapet produserte hele fem sønner og tre døtre. Etter hvert ble det derimot stadig kjøligere mellom ektefellene inntil det døde ut. En av årsakene til at det oppstod strid mellom ektefellene var at Eleonore oppmuntret sine sønner til å gå til væpnet opprør mot sin far i 1173. Henrik satte da Eleonore i et fangenskap som varte i femten år.<ref>Harvey, ''The Plantagenets'', s. 51</ref>

Henrik og Eleonore fikk åtte barn, [[Vilhelm IX, greve av Poitiers|Vilhelm]], [[Henrik den unge konge|Henrik]], [[Rikard Løvehjerte|Rikard]], [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey]], [[Johan av England|Johan]], [[Matilda av England, hertuginne av Saksen|Matilda]], [[Leonora av Aquitaine|Eleonore]], og [[Johanna av England, dronning av Sicilia|Johanna]]. Vilhelm døde som barn. Som et resultat av Vilhelms død ble unge Henrik kronet som medkonge da han ble eldre, men ettersom han aldri ble konge i egen rett, er han blitt kjent som «[[Henrik den unge konge]]», ikke som «Henrik III». I teorien kunne unge Henrik ha arvet tronen fra sin far, Rikard sin mors titler, gods og riker, Geoffrey kunne ha hatt [[Bretagne]], og Johan, den yngste som normalt ikke ville ha fått jordeiendommer (og derfor kalt «Johan uten land» av sin far), kunne ha blitt lord av Irland. Imidlertid ville omstendighetene det helt annerledes.

Forfatteren John Speed antydet i sin bok fra 1611, ''History of Great Britain'', at det ble født ytterligere en sønn, Filip, men de kilder som Speed eventuelt har benyttet har uansett gått tapt. Om dette er riktig må dette eventuelle barnet ha død som spedbarn.<ref>Weir, Alison: ''Eleanor of Aquitaine: A Life'', ss.154-155, Ballantine Books, 1999</ref>

Henrik hadde også barn utenfor ekteskap. Selv om disse barna ikke hadde lovlig krav til tronen, gjorde deres slektskapsforhold dem til potensielle problemer for Henriks legitime arvinger.<ref name="Turner & Heiser">Turner & Heiser, ''The Reign of Richard Lionheart''</ref> [[William Longespée, 3. jarl av Salisbury|William Longespée]] var et slikt barn. Han forble hovedsakelig lojal og slo seg til tåls med de titler, landområder og rikdommer som kom til ham som en kongelig løsunge. [[Geoffrey, erkebiskop av York|Geoffrey, biskop av Lincoln, erkebiskop av York]], ble derimot sett på som en torn i siden på Rikard I av England.<ref name="Turner & Heiser"/> Geoffrey var den eneste av Henriks mange sønner som sto ved hans side da han lå for døden. Selv kongens egen favoritt, Johan, hadde desertert fra faren.<ref name = "esrhik">Harvey, ''The Plantagenets''</ref> Rikard tvang Geoffrey inn i presteskapet i [[York]] og avsluttet på den måten Geoffreys verdslige ambisjoner.<ref name="Turner & Heiser"/> En annen sønn, [[Morgan (biskop)|Morgan]], ble valgt til bispedømmet Durham, skjønt han var aldri vigslet til biskop på grunn av motstand fra [[pave Innocens III]].<ref name=BHODurham>[http://british-history.ac.uk/report.aspx?compid=33859 British History Online Bishops of Durham] {{Wayback|url=http://british-history.ac.uk/report.aspx?compid=33859 |date=20110719101948 }}. Lest 5. mai 2009.</ref>