Redigerer Henrik III av England (avsnitt)

==Kongens innstilling og holdninger==
Da Henrik nådde myndighetsalder var han opptatt av å gjenopprette kongelig autoritet. Han så på den franske [[autokrati]]ske modellen som et forbilde, giftet seg med [[Eleanor av Provence]], og utnevnte en rekke franske slektninger til viktige posisjoner. For eksempel ble [[Peter des Riveaux]] kongelig skattmester, vokter for den kongelige garderobe, [[lordseglsbevarer]] og [[sheriff]] for 21 grevskaper. Henrik hadde også en tendens til å styre i lange perioder uten ministre, noe mange av de engelske baronene oppfattet som en fremmed skikk. 

Henrik var svært opptatt av helgenkulten til [[angelsaksere]]n Edvard Bekjenneren, som hadde blitt [[helligkåring|helligkåret]] i [[1161]]. Han fikk vite at Edvard kledde seg enkelt, og begynte selv å gjøre det samme. Han fikk malt et veggmaleri av helgenen i sitt soverom, og gav sin eldste sønn navnet Edvard. Westminster, hvor St. Edvard hadde grunnlagt klosteret og kirken Westminster Abbey, ble landets politiske sentrum. Henrik fikk franske arkitekter fra [[Reims]] til å utvide kirken i [[gotisk stil]], et kostbart arbeid som startet i [[1245]]. Den nye helligdommen til Edvard Bekjenneren, som var et fokuspunkt i den utvidede kirken, stod ferdig i [[1269]]. 

Kongen var svært from, og hans reiser tok ofte lang tid, fordi han insisterte på å ha flere [[messe (katolsk)|messer]] hver dag. Under et besøk til det franske hoffet brukte han så lang tid at hans svoger [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IX]] forbød prester å oppholde seg langs Henriks rute. [[Roger av Wendover]] forteller av en gang Henrik møtte pavelige [[prelat]]er sa han: «Hvis de visste i hvor stor grad jeg, i min ærefrykt for Gud, er redd for dem, og hvor uvillig jeg er til å fornærme dem, ville de tråkke på meg som en gammel og utgått sko».