Redigerer Henriette Caillaux (avsnitt)

== Angrep ==
[[File:Henriette Caillaux 1914.jpg|thumb|Illustrasjon fra ''[[Le Petit Journal]]'' (29. mars 1914) av drapet på Calmette av Madame Caillaux.]]
Som finansminister i [[Gaston Doumergue|Doumergue]]-regjeringen ble Joseph Caillaux - etter at han hadde gjort deg til talsmann for progressiv inntektsbeskatning i Frankrike - utsatt for en langvarig pressekampanje der særlig ''[[Le Figaro]]'' under redaktør [[Gaston Calmette]] gikk hardt ut mot ham. Henriette Caillaux talte «138 artikler på 95 dager» om ektemannen i avisen.

Avisa gikk fra å angripe Caillaux politisk til å sverte omdømmet hans - den kalte ham uærlig og beskyldte ham for å ha mottatt bestikkelser. Calmette publiserte også en rekke brev av Caillaux som han hadde fått tak i på forskjellig vis - blant annet skal han ha bestukket kammerjenten til Henriette Caillaux for å få tak i brev ektemannen hadde skrevet til henne. 
[[File:Caillaux_Excelsior_2.jpg|thumb|110px|left|Avisen ''Excelsior'' 25. mars 1914 med referat av Henriette Caillaux' forklaring.]]
Den 16. mars 1914 bestemte Henriette Caillaux seg for å «gi Calmette en lærepenge», som hun senere sa i politiavhør. I huset [[Gastinne Renette]] for våpen til jakt, dueller og kamp kjøpte hun en halvautomatisk pistol - en [[Browning]] [[.32 ACP]] - som hun prøvde ut i kjelleren. Om lag 17.15 lot hun seg kjøre i ektemannens departementsbil til avislokalene i rue Drouot. Fint kledt i svart [[sateng]]kjole, en jakke av [[persianer]]pels og en hatt med fjær bar hun også en [[muffe]], som var nokså unødvendig for årstiden, men som hun brukte til å skjule pistolen i.

Calmette var ute da hun kom, men var ventet snart tilbake. Klokken 18 kom han innom avislokalene sammen med forfatteren [[Paul Bourget]], og gikk med på å gi Caillaux en kort audiens.<ref name="martin151">Martin (1984), s.151</ref> Etter å ha vekslet noen ord trakk hun pistolen og skjøt seks skudd mot redaktøren - fire traff, to av dem dødelig. Calmette døde på operasjonsbordet seks timer senere.<ref name="martin152">Martin (1984), s.152</ref>

Henriette Caillaux ventet på politiet i lokalet. Hun nektet å reise til politikammeret i politibil, men lot seg isteden kjøre i sin egen bil, som fremdeles var parkert utenfor.<ref name="breenson2">Berenson (1992), p.2</ref> I avhørene forklarte hun hva som hadde skjedd, at hun hadde villet gi Calmette en lærepenge - og at hun håpet han ikke var hardt skadd.<ref>{{Citation|author=Dominique Jamet|title=La Chute du président Caillaux|editor=Pygmalion|date=2013|passage=24}} Oppgitt av Fransk Wikipedia.</ref>