Redigerer Henriette Bie Lorentzen (avsnitt)

== Nansenskolen og humanismen: «Humanisme som virkelighet, ikke bare en skjønn drøm» (1937–1940)==
[[File:Main building of the Nansen Academy.jpeg|thumb|[[Nansenskolen]], der Henriette Haagaas virket som en av de tre opprinnelige lærerne frem til 1940]]

Gjennom studiekameraten [[Nic. Stang]] ble Henriette Haagaas, som hun da het, introdusert til [[Kristian Schjelderup]], som hun fikk et nært vennskap med som varte livet ut.<ref>Pål Repstad, ''Mannen som ville åpne kirken: Kristian Schjelderups liv'', s. 290, Universitetsforlaget, 1989, ISBN 8200027872</ref> Henriette Haagaas kom i 1937 med i kretsen som grunnla [[Nansenskolen|Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi]], deltok i planleggingen av etableringen og virket fra åpningen i 1939 sammen med Schjelderup og [[Anders Platou Wyller]] som en av de tre opprinnelige faste lærerne frem til skolen ble stengt etter okkupasjonen i 1940. Hun var også fra etableringen skolens sekretær (dvs. [[daglig leder|daglige leder]]). Hun etterfulgte i 1938 også Nic. Stang som redaksjonssekretær i Schjelderups tidsskrift ''[[Fritt Ord (tidsskrift)|Fritt Ord]]'', som samtidig ble organ for Nansenskolen. Nansenskolen ble grunnlagt for å bli «et hjemsted for humanismen til vern om mennesket i oss» i en tid da [[totalitær]]e ideologier truet, og Nansenskolen introduserte og populariserte humanismen som filosofi i Norge. Henriette Haagaas hadde et [[Agnostisisme|agnostisk]] ståsted mens Schjelderup og Wyller var liberale kristne humanister, men de la alle vekt på at humanismen samler på tvers av religiøse skillelinjer. ''[[Dagens Næringsliv|Norges Handels og Sjøfartstidende]]'' meldte i februar 1938 at «Schjelderup og dr. Anders Wyller vil i samarbeid med den tredje lærerkraft, magister Henriette Haagaas, åpne skolen på Lillehammer i oktober 1939.»<ref>''[[Dagens Næringsliv|Norges Handels og Sjøfartstidende]]'', 22. februar 1938, s. 3</ref> Nansenskolen har uttalt at hun «spilte en svært viktig rolle ved etableringen av skolen på Lillehammer i 1939, både som lærer, administrator og rådgiver. Hennes innsats det første året kan ikke overvurderes».<ref name=stipend>[https://nansenskolen.no/henriette-bie-lorentzens-stipend/ Henriette Bie Lorentzens ytringsfrihetsstipend]</ref>

Henriette Haagaas foreleste ved Nansenskolen i litteratur og kvinnespørsmål, og holdt også en stor foredragsaktivitet om Nansenskolen og humanismen over hele Norge. Hun holdt også mange foredrag rettet mot kvinner, og mente det var viktig at kvinner som tilbragte det meste av tiden i hjemmet kom ut og opplevde og lærte noe nytt som de kunne fortelle videre til sine egne barn. Hun tok initiativ til Nansenskolens første kurs – «Hva er [[humanisme]]?» – som rettet seg mot kvinner og som ble gjennomført i mai 1939, før den formelle åpningen.<ref>[[Pål Repstad]], ''Teologisk profilering i sosial kontekst. Kristian Schjelderups liv, tid og teologi'', dr.avh. UiO, Kristiansand 1994, s. 436–437</ref> Hun stod sammen med Anders Platou Wyller for gjennomføringen av kurset, og holdt foredrag om temaer som «kvinnen og freden», «kvinnen og samfunnet» og [[Ellen Key]]; ellers bidro [[Kristian Schjelderup]], [[Inge Krokann]], [[Signy Arctander]] og [[Odd Nansen]] med foredrag. ''[[Dagbladet]]'' omtalte kurset som «humanisme som virkelighet, ikke bare en skjønn drøm».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1939-05-23 | avis = Dagbladet | tittel = Humanisme som virkelighet, ikke bare en skjønn drøm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19390523_71_116_1?page=5 | side = 6 }}</ref>

Åpningen av Nansenskolen ble kringkastet i radio av det da relativt nye [[NRK]], noe som var en stor hendelse på den tiden. Henriette Haagaas hadde fått beskjed av NRK om å ikke slippe folk inn etter at sendingen hadde startet, og lot derfor ikke [[Sigrid Undset]] få slippe inn da hun kom for sent. «Aldri har jeg sett et mer rasende menneske. Hun ringte til Wyller neste dag og sa at hun ikke kom på festmiddagen samme kveld dersom den uforskammede sekretæren var til stede. Det endte med at jeg satt på rommet mitt under hele festmiddagen», fortalte hun siden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Seiness, Cecilie N. | utgivelsesår = 2001 | tittel = Livsmot | isbn = 8252156924 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032506210 | side =111 }}</ref>

Ifølge [[Karoline Frogner]] var Henriette Haagaas «en stor humanist, som var med på å stake ut den antinazistiske veien Nansenskolen sto for, både før og etter krigen. Henriette sa: 'Ha alltid dine meningers mot.'»<ref>Nansenskolen 75 år: Idékamp og dialog – taler og hilsninger, jubileumshefte, 2014, s. 28</ref>

Tidligere president i Norges Røde Kors [[Bjørn Egge]] skrev i 2001:
{{sitat|Som den unge magister Henriette Haagaas var hun den praktiske drivkraften bak Kristian Schjelderup og Anders Wyller da deres visjoner om et norsk humanistisk akademi, Nansenskolen, skulle formes i det virkelige liv. Hun ble tidlig tilsatt som redaksjonssekretær i tidsskriftet Fritt Ord, og da Nansenskolens Råd ble konstituert 23. februar 1937, ble hun fast tilknyttet skolen. Med sin dype forankring i de humanistiske idealer var dette det rette element for Henriette. Hun sørget for solid kunnskapsformidling og holdt orden på de mange praktiske gjøremål som hennes mer akademisk anlagte kolleger ikke hadde samme sans for. Hun utarbeidet opplegg for studiesirkelvirksomheten og reiste land og strand rundt og holdt foredrag om Nansenskolen og dens idéinnhold i en tid da truende skyer samlet seg over Europa.|[[Bjørn Egge]]<ref>Nekrolog av [[Bjørn Egge]], ''[[Aftenposten]]'', 30.08.2001, s. 19</ref>}}

Bie Lorentzen fortalte senere at tiden på Nansenskolen «fikk avgjørende betydning for meg hele mitt liv, først og fremst under krigen».<ref name=BieLorentzen1995/>