Redigerer Henrettelse ved skyting (avsnitt)

== Henrettelse ved skyting i Norge ==
Etter 1815 var henrettelse ved skyting eneste form for dødsstraff i Norge etter [[den militære straffelov]]. Det ble neppe brukt mellom 1815 og 1902, da det ble besluttet at [[straff]]en kun skulle brukes i [[krig]], noe som imidlertid ble utvidet til å gjelde [[Det norske landssvikoppgjøret|landssviksoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]]. 

Den 14. august 1943 innførte [[Vidkun Quisling]] etter press fra [[Josef Terboven]], ''Midlertidig lov til opprettholdelse av ro og orden i krigstid'' som hadde dødsstraff for en rekke brudd på denne loven og dens forskrifter. Loven kom som en følge av [[Gunnar Eilifsen|Eilifsen-saken]].

25 norske landsforrædere og 12 tyske [[krigsforbryter]]e ble henrettet i Norge etter krigen. Den siste henrettelse i Norge fant sted i august 1948. Ved slik henrettelse ved skyting var det alltid flere soldater som medvirket.