Redigerer Hengning (avsnitt)

== Når repet brast ==
Etter [[folkeretten]]s oppfatning skulle den dømte [[benådning|benådes]], om repet brast under hengningen. Det ble sett som [[Gud]]s fingerpek om at den dømte skulle få leve, og kjennes fra henrettelsen av en bonde som skulle henges i [[Bergen]] i [[1566]] for å ha stjålet [[tran]]. Repet brast, og bonden ramlet ned, brakk [[lårben]]et og slo et øye ut. Han minnet bøddelen om at han nå skulle regnes som fri, men ble likevel klynget opp igjen. I [[1627]] var det en skotte som skulle henges i Bergen da repet brast og folkemengden brølte: «Han er fri!» Skotten forsvant i hast, men myndighetene fanget ham siden og hengte ham i all stillhet ti dager senere.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 86), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref>