Redigerer Hendrik Christian Andersen (avsnitt)

== «Verdensbyen» ==
[[Fil:A World Center. H. Andersen.jpg|thumb|Tegning av de planlagte kolossalstatuene ved innseilingen til «et verdenssenter», Hendrik Andersens visjonære «Verdensbyen» som en møteplass for vitenskap, teknikk, religion, politikk og kunst, knyttet sammen med den [[pasifistisk]]e organisasjonen «Verdens samvittighet».{{byline|type=Tegning|1913, fra arkiver i Mundaneum i [[Belgia]]}}]]
Fra 1907 var Andersens hovedprosjekt «Verdensbyen», en slags [[utopia|utopisk]] syntese av mange ulike kulturformer, tenkt som en fysisk møteplass for de ypperste fremstøt innen vitenskap, teknikk, religion, politikk og kunst, og koblet sammen med en [[pasifistisk]] orientert organisasjon, «Verdens samvittighet»,<ref>[https://archive.org/details/cu31924032182101/page/n12/mode/2up Hendrik C. Andersen: ''World conscience. An international society for the creation of a world-centre, to house international interests and unite peoples and nations for the attainment of peace and progress upon broader humanitarian lines'' (1916)]</ref> som han opprettet sammen med sin svigerinne Olivia Cushing i 1912. Han innledet samarbeid med den franske arkitekten [[Ernest Hébrard]] som senere ble kjent for sin plan for gjenreisingen av [[Saloniki]] etter bybrannen i 1917, og prosjektet fikk støtte fra flere amerikanske rikfolk.

Dette storstilte og sterkt omdiskuterte tiltaket fikk også støtte fra [[Pierre de Coubertin|baron le Coubertain]], som gjenopplivet [[OL|de olympiske leker]], og Italias konge [[Viktor Emmanuel III av Italia|Viktor Emmanuel]]. Kongens store interesse skyldtes kanskje at [[Tripoli]] i [[Nord-Afrika]] var utsett som en mulig «verdensby». Selv sa Andersen til ''The Independent'' i 1915: «''Byen vil tjene som en stemme for folk, med dører åpne for hele den menneskelige familie og frie [[aveny]]er til verdens [[pilegrim]]er.''»<ref>Ola Rye: «Kunsten å være bergensk bybarn i Roma», ''Bergensavisen'' 29. juni 2008</ref> 

Mens arbeidet med «Verdensbyen» langsomt skred frem, arbeidet Andersen iherdig på en rekke store skulpturgrupper som skulle pryde bybildet. 1911 ble flere av skulpturene, blant annet bronsegruppene «Dag», «Menneskeheten» og «Brorskap» og en gipsmodell av «Evig liv» (egentlig tenkt som gravmonument over broren), vist på [[Liste over verdensutstillinger|verdensutstillingen i Roma]] (''Esposizione internazionale d'arte''). 1913 ble det utgitt en bok om «Verdensbyen», ''Creation of a World Centre of Communication'',<ref>[https://archive.org/details/creationworldce00ande/mode/2up Hendrik Christian Andersen: ''Creation of a world centre of communication'' (1918)]</ref> et manifest som ble sendt til en rekke regjeringer, kulturinstitusjoner og enkeltpersoner verden over for å samle støtte til prosjektet. Etter Olivia Cushings død i 1917 stoppet imidlertid arbeidet med «Verdensbyen» i praksis opp; Andersen prøvde å gjenopplive det i 1926 ved å søke støtte hos Italias [[diktator]] [[Mussolini]], men det ble aldri fullført. På landområdet sør for Roma sentrum som Mussolini lovet til prosjektet, ble det i stedet reist et utstillingskompleks og bydelen ''Esposizione Universale di Roma'' (EUR).
[[Fil:La famiglia e i piccoli innamorati.jpg|thumb|Skulpturgruppe av Hendrik Andersen (1872–1940) i ''Museo Hendrik C. Andersen'', kunstnerens hjem og atelier i via Flaminia i [[Roma]] som han testamenterte til den italienske republikk sammen med 400 kunstverk. [[Kunstnerhjem]]met åpnet for publikum i 1978.<ref name="italianways">[https://www.italianways.com/the-hendrik-christian-andersen-house-museum-in-rome/ italianways.com om ''The Hendrik Christian Andersen House-Museum in Rome'']</ref>]]