Redigerer Helvetikere (avsnitt)

== Stammeforbund ==
Av de fire helvetiske ''pagi'' eller understammer navngir Cæsar kun ''Verbigeni'' (''Bell.Gall.'' 1.27) ''Tigurini'' (1.12), [[Poseidonios]] nevner ''Tigurini'' og ''Toygenoi'' (''Τωυγενοί'').<ref>En feil i videreformidlingen kan ha omformet navnet ''Τουτονοί'' til ''Τουγενοί'', således ført til den tradisjonelle formen (via [[Strabon]]) ''Τωυγενοί''. En steinmarkør har inskripsjonen ''INTER TOVTONOS CAH(F?)'' som er funnet i [[Miltenberg]] ved elven [[Main]] (som hadde vært den nordlige grensen til det eldre helvetiske området i henhold til den romerske [[Tacitus]]: ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'', 28) er tidvis tatt som støtte for denne teorien. Se Staehelin, 1948, s. 59; Strabon 4.1.8, 7.2.2.</ref> De sistnevnte kan være eller ikke være identisk med [[teutonere]] som ble navngitt av [[Titus Livius]]. [[Antikken]]s skribenter klassifisert vanligvis teutonerne som «[[Germanere|germanisk]]» og helvetierne som «[[Gallia|galliske]]», men disse etniske tilskrivelsene er diskutable.<ref>De flytende grensene mellom disse begrepene er godt illustrert av Rübekeil, Ludwig (2002): ''Diachrone Studien zur Kontaktzone zwischen Kelten und Germanen'', Wien.</ref>

I henhold til Cæsar var det området som helvetierne hadde oppgitt, besto av 400 landsbyer og 12  ''[[Oppidum|oppida]]'' (befestede bosetninger).<ref>Cæsar, Julius (58 f.Kr.): ''Commentarii de Bello Gallico'' (''Kommentarer til gallerkrigen''), Bok 1, seksjon 5</ref> Hans opptelling av den totale befolkningen som ble tatt fra erobrede helvetiske nedtegnelser skrevet på gresk er 263 000 mennesker, inkludert kjempende menn, eldre menn, kvinner og barn.<ref>Cæsar, Julius (58 f.Kr.), Bok 1, seksjon 29</ref> Imidlertid er disse tallene vanligvis betvilt av moderne forskere for å være altfor høye. 

Som mange andre stammer hadde helvetierne ikke konger på den tiden de havnet i konflikt med Roma, men synes isteden å ha blitt styrt av en klasse adelsmenn (latinsk  ''[[Ridder (romersk)|equites]]'').<ref>Andre stammearistokratier var [[hæduere]] (''Aedui'') (Bell.Gall. 1.3), [[arvernere]] (''Arverni'') (Bell.Gall. 7.4), eller [[remiere]] (''Remi'') (Bell.Gall. 2.3).</ref> Da [[Orgetorix]], en av helvetiernes mest framstående og ambisiøse adelsmenn, lagde planer for å etablere seg selv som deres konge, møtte han henrettelse ved brenning om han ble funnet skyldig. Cæsar nevner ikke uttrykkelig navnet på de autoritetene som førte saken og samlet menn for å anholde Orgetorix, men Cæsar omtaler dem ved de latinske begrepene ''civitas'' («stat» eller «stamme») og ''magistratus'' («ledere»).<ref>Bell.Gall. 1.4.</ref>