Redigerer Helt (avsnitt)

== Heltekulter ==
Heltekulter kunne ha en viktig politisk betydning. Da [[Kleisthenes]] delte [[Athen|athenerne]] i nye «[[deme|demoi]]» for stemmegivning konsulterte han [[Delfi]] om hvilke heroer han skulle navngi hver divisjon etter. I henhold til [[Herodot]] tilla [[Sparta|spartanerne]] deres erobring av [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]] til deres tyveri av beina etter [[Orestes (mytologi)|Orestes]] fra den arkadianske byen [[Tegea]].

Heroer i mytene hadde ofte tette, men konfliktfylte forhold til gudene. Herakles’ navn betyr «Heras ære» til tross for at han ble plaget av [[Hera|gudenes dronning]] hele livet. Dette var faktisk enda mer riktig i kultene. Kanskje det mest påfallende eksempelet er den athenske kongen [[Erekhtheus]] som [[Poseidon]] drepte da denne valgte [[Athene]] framfor seg selv som byens beskyttelsesgud. Da athenerne dyrket Erekhtheus på [[Akropolis (Athen)]] påkalte de ham som ''Poseidon-Erekhtheus''.

I det hellenistiske greske Østen ble dynastiske herskere fra [[ptolemeerdynastiet]] eller [[Selevkideriket]] proklamert som heroer. Denne praksisen hadde en innflytelse senere da romerne forherliget sine keisere som tilsvarende heroer. 

Den klassiske helt kom ofte med hva den [[England|engelske]] forskeren [[FitzRoy Somerset, 4. baron Raglan|lord Raglan]] i sin bok ''The Hero: A Study in Tradition, Myth and Drama'' ([[1936]]), hvor han systematiserte heltemyter, har karakterisert som en «konsentrert biografi»<ref>«potted biography»</ref> og var sammensatt av rundt to dusin fellestradisjoner som overså skillet mellom historiske fakta og [[mytologi]]. Eksempelvis, omstendighetene rundt heltens unnfangelse er uvanlige. Et forsøk fra en mektig mann å drepe ham når han blir født mislykkes. Han blir oppfostret av [[fosterforeldre]] i et land langt unna. Vanligvis møter helten en mystisk død, ofte på toppen av et fjell, hans kropp blir ikke begravd, han etterlater ingen etterfølgere, og han har et eller flere hellige gravminner.