Redigerer Helt (avsnitt)

== Heltekulter ==
Heltekulter kunne ha en viktig politisk betydning, som da [[Kleisthenes]] delte [[Athen|athenerne]] i nye ''[[deme|demoi]]'' for stemmegivning konsulterte han [[Delfi]] om hvilke heroer han skulle navngi hver divisjon etter. 

[[Herodot]] hevder at [[Sparta|spartanerne]] mente at deres erobring av [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]] skyldtes at de hadde stjålet [[Orestes (mytologi)|Orestes]]' knokler fra den arkadernes by [[Tegea]]. 
[[Fil:Passetto_di_Borgo_from_Castel_Sant'Angelo_01.jpg|thumb|Utsikt mot [[Vatikanhøyden]] og [[Peterskirken]], regnet som [[apostelen Peter|Peters]] gravsted.]]
Denne historien kan ha inspirert [[Plutark]] når han skriver i sin [[biografi]] om general [[Kimon]] (ca 510-451 f.Kr.) at et [[orakel]] beordret ham til å hente Thesevs' knokler hjem til Athen fra [[Skyros]].<ref>[https://brill.com/display/book/edcoll/9789004427860/BP000042.xml?language=en Chandra Giroux: ''Chapter 35: The Power of Bones, Plutarch’s Life of Cimon; Brill]</ref><ref>[https://www.ucm.es/data/cont/docs/106-2017-05-02-19.%20Mary%20FRAGKAKI.pdf Mary Fragkaki: ''The repatriation of Orestes and Theseus]</ref> I [[oldkirken]] ble den angivelige verdien i heroenes knokler videreført i skikken med [[relikvie]]r. Presten Gaius besøkte på slutten av 200-tallet [[apostelen Peter]]s gravsted i [[Roma]], og historikeren [[Eusebius av Cæsarea]] skrev: «''Jeg kan vise deg apostlenes [[trofé]]er'' (dvs. for angivelig å ha seiret over døden ved å bli [[martyr]]). ''For hvis du ønsker å gå ut til [[Vatikanet]] eller er på vei til [[Ostia]], vil du finne troféene etter dem som grunnla kirken.''»<ref>[https://www.basilicasanpietro.va/en/san-pietro/the-tomb-of-saint-peter Pietro Zander: ''The tomb of St. Peter, basilicasanpietro.va]</ref>  

Professor Margharita Guarducci som ledet [[utgravning]]ene under Peterskirken,<ref>[https://stpetersbasilica.info/Necropolis/MG/TheTombofStPeter-5.htm#memorial Margharita Guarducci: ''The tomb of St. Peter'', 1960]</ref> mente det var noen helt andre knokler, svøpt i [[purpur]], som i starten ble tilbedt som Peters; men det som er sikkert, er at tidlig på 300-tallet var [[Vatikanhøyden]] der Peterskirken ble reist, fast etablert som Peters gravsted.<ref>Michael Gough: ''The origins of Christian art'' (s. 53-54), forlaget Thames og Hudson, 1973, ISBN 0-500-20131-5</ref> 

[[Myte]]nes heroer hadde ofte tette, men konfliktfylte forhold til gudene. [[Herakles]]' navn betyr «Heras ære», enda hun plaget ham hele livet hans. Regjeringstiden til den athenske sagnkongen Erekhtheus, sønn av [[Gaia]] og [[Hefaistos]], var preget av maktkampen mellom Athen og nabobyen [[Elevsis]]. Et orakel hevdet at Athen bare kunne seire om hans tre døtre Protogenia, Pandora og Khtonia døde; de skal ha tatt livet av seg. I det etterfølgende slaget mellom de to [[bystat]]ene gikk Erekhteus seirende ut, etter å ha drept Poseidons sønn, [[Trakia|trakeren]] Eumolpus.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=eumolpus-bio-1 «Eumolpus», ''perseus]</ref> Havguden drepte deretter Erekhteus med [[fork]]en sin, som hevn for [[drap]]et. Athene innviet deretter Erekhteus' enke Praxithea (av ''praxis'', «handel», og ''thea'', «gudinne») til sin første prestinne i Athen, og «''for din mann beordrer jeg en helligdom bygd i byens sentrum. Han skal bli kjent i navnet til ham som drepte ham, «hellige Poseidon»; men blant athenerne, når det hellige [[kveg]]et slaktes, skal han også kalles'' (ved sitt eget navn) ''Erekhtheus. Siden du har gjenreist byens fundament'' (Praxithea gikk angivelig med på å ofre sin egen datter før slaget), ''pålegger jeg deg plikt til å bringe ild-ofrene til byen, og kalles min prestinne.''»<ref>[https://archive.org/stream/burkertwalter.homonecansingles/BURKERT%2C%20Walter.%20Homo%20Necans%20%28ingl%C3%AAs%29_djvu.txt Walter Burkert: ''Homo Necans'',] hentet fra ''[[Internet Archive]]</ref> I klassisk tid var sagnkongen en kultskikkelse tilknyttet athenernes dyrkelse av Athene og Poseidon, og han ble dyrket i Erechtheum på Akropolis.<ref>Rappold, A.  (2018, 26. februar). Erechtheus. ''Oxford Classical Dictionary''. 9. januar 2025, fra [https://oxfordre.com/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-2480]</ref> Trolig var Erektheus opprinnelig Athenes [[gemal]], der begge ble ofret til for å sikre god [[avling]];<ref>Frame, Douglas. 2009. Hippota Nestor. ''Hellenic Studies Series'' 37. [[Washington, DC]]: ''Center for Hellenic Studies''. [http://nrs.harvard.edu/urn-3:hul.ebook:CHS_Frame.Hippota_Nestor.2009]</ref> siden ble han omgjort til hero.

Den klassiske helten kom ofte med hva den [[England|engelske]] [[antropolog]]en lord Raglan (1885-1964) i sin bok ''The Hero: A Study in Tradition, Myth and Drama''<ref>[https://archive.org/stream/in.ernet.dli.2015.101509/2015.101509.The-Hero-A-Study-In-Tradition-Myth-And-Drama_djvu.txt ''The Hero: A Study,] [[Internet Archive]]</ref> ([[1936]]), hvor han systematiserte heltemyter, karakteriserte som en «konsentrert biografi» (''potted biography''), sammensatt av rundt to dusin felles tradisjoner som blandet sammen fakta og [[mytologi]]. F.eks. er omstendighetene rundt heltens [[unnfangelse]] og [[fødsel]] uvanlige. En mektig manns forsøk på drepe ham, mislykkes ([[Sargon av Akkad]], [[Moses]], [[Jesus]], [[Romulus og Remus]]). Han vokser opp hos [[fosterforeldre]] og får en mystisk død, ofte på toppen av et fjell; han begraves ikke og har ingen etterkommere, men får ett eller flere hellige [[gravsted]]er.