Redigerer Helsereform i USA (avsnitt)

==Før 2009==
I [[1854]] vedtok begge kamre i Kongressen «Bill for the Benefit of the Indigent Insane» som ville gitt støtte til psykisk syke. President [[Franklin Pierce]] la ned veto mot loven med begrunnelse at dette ikke burde være en [[føderal]] oppgave, men et ansvar for de enkelte [[USAs delstater|delstatene]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.presidency.ucsb.edu/ws/?pid=67850|tittel=Franklin Pierce: Veto Message|besøksdato=2017-03-26|verk=www.presidency.ucsb.edu}}</ref>

I [[1912]] gikk tilhengere av offentlig helseforsikring inn for presidentkandidaten [[Theodore Roosevelt]], men han ble beseiret i valget.<ref>Lee Igel: [http://net.acpe.org/MembersOnly/pejournal/2008/MayJun/Igel.pdf «The history of health care as a campaign issue»] {{Wayback|url=http://net.acpe.org/MembersOnly/pejournal/2008/MayJun/Igel.pdf# |date=20160128114008 }}, ''Physician Executive'', mai-juni 2008.</ref> Da [[Harry S. Truman]] innførte programmet [[Fair Deal]] i [[1949]], var helsereform opprinnelig en del av reformpakken, men dette ble ikke vedtatt i Kongressen.<ref>Monte M. Poen, ''Harry S. Truman versus the Medical Lobby: The Genesis of Medicare'', University of Missouri Press 1996, side 161-168. ISBN 978-0-8262-1086-9.</ref>

I [[1965]] innførte president [[Lyndon B. Johnson]] den første offentlige sykeforsikring, [[Medicare (USA)|Medicare]] som i hovedsak gjaldt borgere over 65 år og funksjonshemmede. Dette var trolig etterkrigstidens mest omfattende helsereform i USA, selv om det ikke ble innført noen offentlig finansiering for andre aldersgrupper. President [[Richard M. Nixon]] innførte ''Comprehensive Health Insurance Act'' i [[1974]], en ordning som la opp til forsikring betalt av den enkelte eller av arbeidsgiver, og som også i dag er den mest omfattende finansieringsformen.<ref>Himmelstein, David og Steffie Woolhandler :(December 15, 2007). [http://www.pnhp.org/news/2007/december/i_am_not_a_health_re.php «I Am Not a Health Reform», ''The New York Times''], 15. desember 2007.</ref> Gjennom 1970- og 80-tallet var senator [[Ted Kennedy]] en sentral forkjemper for allmenn sykeforsikring, men maktet ikke å oppnå enighet med [[Jimmy Carter]] om et gjennomførbart system.<ref>Carter, Jimmy: Keeping ''Faith: Memoirs of a President'', 1982, side 86-87.</ref> Fra [[1985]], da [[Ronald Reagan]] var president, fikk likevel arbeidstakere retten til å videreføre sin arbeidsgiverbetalte forsikring selv om de opphørte å arbeide for den aktuelle arbeidsgiveren.<ref>Den såkalte COBRA-reformen. 
[http://www.dol.gov/ebsa/pdf/cobraemployee.pdf United States Department of Labor: ''An Employee's Guide to Health Benefits Under COBRA: The Consolidated Omnibus Budget Reconciliation Act of 1986''] {{Wayback|url=http://www.dol.gov/ebsa/pdf/cobraemployee.pdf |date=20131227210946 |df=iso }}, nytt opplag september 2006.</ref>

I [[1993]] la president [[Bill Clinton]] fram en omfattende helsereform som innebar universell helseforsikring for alle amerikanere, men den ble nedstemt. Forsikringsbransjen i USA sendte reklamefilm på TV i ett helt år med argumentasjon mot helsereformen, under vignetten ''Harry and Louise''.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=Dt31nhleeCg YouTube] - versjon av  forsikringsindustriens reklamefilm ''Henry and Louise''.</ref> Demokratene i Kongressen lanserte ulike kompromissforslag, men samlet ikke flertall. [[George W. Bush]] fulgte opp med en reform med dekning av medisinkostnader («blå-resept») for eldre og funksjonshemmede, men fremmet ikke forslag om allmenn forsikring.<ref>[http://www.nytimes.com/2004/10/03/opinion/03sun1.html?_r=1 «Kerry vs. Bush on Health Care», ''The New York Times''], 3. oktober 2004. For detaljer om dekning og forutsetninger, se: [http://www.cms.hhs.gov/default.asp? CMS - Programs & Information] {{Wayback|url=http://www.cms.hhs.gov/default.asp |date=20091224075828 }}.</ref>

Om lag 20 delstater har mer eller mindre delstatsdekning av forsikring for fattige og lavinntektsgrupper, og de mest generøse ordningene når det gjelder behovsprøving er innført i bl.a [[New York (delstat)|New York]], [[Arizona]], [[California]], [[Minnesota]] og [[Massachusetts]].<ref name="DN 29.12.09">''Dagens Næringsliv'', 29. desember 2009, side 20.</ref> I [[2000]] utvidet Arizona sin forsikringsordning, og i [[2007]] innførte Massachusetts allmenn, offentlig helseforsikring<ref>[https://www.mahealthconnector.org/portal/site/connector/menuitem.aeceb4005a8e46bd7176b66033468a0c/?fiShown=default Masacchusetts Health Connector – ''health Care Reform: History''] {{Wayback|url=https://www.mahealthconnector.org/portal/site/connector/menuitem.aeceb4005a8e46bd7176b66033468a0c/?fiShown=default |date=20090412003612 }}.</ref> som dekker 400&nbsp;000 uforsikrede delstatsborgere.<ref>[https://www.mahealthconnector.org/portal/binary/com.epicentric.contentmanagement.servlet.ContentDeliveryServlet/About%2520Us/News%2520and%2520Updates/Current/Week%2520Beginning%2520March%25209%252C%25202008/Facts%2520and%2520Figures%25203%252008.doc Massachusetts Health Care Reform – ''Facts & Figures December 2009''] {{Wayback|url=https://www.mahealthconnector.org/portal/binary/com.epicentric.contentmanagement.servlet.ContentDeliveryServlet/About%20Us/News%20and%20Updates/Current/Week%20Beginning%20March%209%2C%202008/Facts%20and%20Figures%203%2008.doc |date=20101227053657 }}.</ref> Den republikanske guvernøren [[Mitt Romney]] var en forkjemper for denne reformen.