Redigerer Helseoppfatningsmodellen (avsnitt)

== Helseoppfatningsmodellen og røykeslutt ==
Et relevant eksempel for helseoppfatningsmodellen er røykestopp, som fører til en relasjon mellom atferd, sannsynlighet og verdien av resultatet som samvirket. En generell helse verdien; for eksempel; man bestemmer seg for å slutte å røyke (dvs. bestemmer seg til å endre atferden), fordi trussel oppfatningsfaktoren gjør at man blir bekymret for egen helse. Personen tenker kanskje at ”Siden jeg røyker innebærer dette en sannsynlig for å få kreft og kanskje jeg kan død av lunge kreften.” Dette har en sterk negativ verdi. Effektivitetsoppfatning er her en positiv beslutning, ”hvis jeg slutter å røyke nå, da er det mindre sannsynlig å få kreft”. Viktig å ha troen på at spesifikke helsemessige situasjonen kan redusere trusselen, at spesifikke tiltak kan være effektive mot bestemte ting, og troen på konkrete tiltak kan være effektive mot bestemte trussel. For eksempel man tenker slik at hvis jeg slutter å røyke nå, vil jeg ikke utvikle lungekreft. Om helseatferden blir brukt avhenger av om fordelene overgår ulempene. Personen som ønsker å slutte å røyke må tenke at selv om det er vanskelig å slutte å røyke, er det verdt, for å unngå risiko for lungekreft.

===Kritikk av helseoppfatningsmodellen===
Modellen har mange viktige punkter, men den mangler også mye. Blant annet den rollen miljøet spiller vektlegges ikke. Et annet problem er at folk ofte er enfoldige og urealistisk optimistiske i forhold til egen situasjon. Sykdom, ulykker og død ”gjelder ikke meg”. Spesielt har ungdom ofte en illusjon om å være usårbare i forhold til flere former for helsefarlig atferd. En viktig punkt vi bør huske er at ønsket om god helse alltid vil være det sterkeste ønsker hos en person. Men for eksempel for en tenåring kan det å bli akseptert i venneflokken være mye viktigere enn det å ta hensyn til risiko for helseskader. På den annen side kan oppmerksomhet på risiko og sårbarhet gi angst og sette i gang forsvarsmekanismer, slik at vi motsetter oss forandring.

Innen tidlig forebyggende og helsefremmende arbeid, hadde man stor tro på opplysning og informasjon som kilde til atferdsendring. Ved for eksempel å spre ny kunnskap om smitteveien for tarmsykdommer, fikk man folk til å bli nøyere med håndvask. Man gikk ut fra at mennesker satte langsiktig helse i høysetet og ville endre sin atferd når de bare fikk vite ”hva” og ”hvordan”. Mange endret faktisk atferd etter veiledning, for eksempel kan man se på kampanjen mot røyking som begynte med å gi informasjon om hva røyking innebærer og hva konsekvensene for å røyke er. Slike kampanjer har en positiv effekt. Nå er ikke røyking like populær lenge slik som har vært i 20 år siden. Det man ikke tok høyde for, var de ulike prioriteringer folk gjør ut fra kultur og livssituasjon som gir oss ulike terskler for å handle. Alt i 1960-årene var det allment kjent at kunnskapsformidling langt fra var tilstrekkelig for å forebygge tidens folkesykdommer. Likevel har man lenge satset hovedsakelig på dette.