Redigerer Helsefarer ved tobakksrøyking (avsnitt)

== HIstorisk kunnskap om helseskader ==
Da Tidemanns Tobaksfabrikk var saksøkt for erstatningsansvar i forbindelse med tobakksrøyking ble det for Høyesterett lagt frem opplysninger fra legevitenskapen om helseskader ved tobakksrøyking og hvor lenge helseskadene hadde vært kjent i Norge. I den forbindelse ble [[Tidsskrift for Den norske lægeforening]] gjennomgått.<ref name=hr/> 

Allerede i 1899 finnes eksempel på en alminnelig oppfatning om at tobakken hadde skadelige virkninger da det ble vedtatt en lov om forbud mot salg av tobakk til barn under 15 år. I 1954 stiller [[Tidsskrift for Den norske lægeforening]] på lederplass spørsmål om det er bevist at sigarettrøyking fremkaller lungekreft. De råder legene til at de «bør avstå fra å gi uttalelser til publikum og presse som kan tolkes dithen at det nå foreligger godtatte konklusjoner om lungekreftens årsaksforhold». I 1954 røykte nesten tre fjerdedeler av de mannlige legene daglig.<ref name=hr5864/>

I 1956 har tidsskriftet to artikler om røyking, men skriver om relasjon, ikke årsaksforhold og bruker ordene «den aller største sannsynlighet» og «den formodede årsak». I 1958 mener de at det vil kreve meget lang observasjonstid før man får vite om hjerte-/karsystemet tar skade av røyking. Tidsskriftet skriver ikke om slag og røyking. I 1950-årene er det et fullstendig fravær av debatt om lungekreft og hjerte-/karsykdommer og røyking. Det kommer ikke innlegg, motsigelser eller protester fra leserne ifølge dr. med. Kjell Bjartveit.<ref name=hr5864/> 

For Høyesterett oppsummerer professor Rune Ottosen en del hovedtrekk ved [[Tidsskrift for Den norske lægeforening]] sine omtaler av helsefarene ved tobakksrøyking:
:«1. 1948–1954: Oppvåkning om helsefaren ved tobakksrøyking.
:2. 1954–1958:	Dokumentasjon	og	begynnende	mobilisering	av antirøykekampanjer.
:3. 1959–1963: Ny dokumentasjon - kampanjer og opplysningsarbeide.
:4. 1964–1969: Helsemyndigheter og politikere mobiliserer - ambivalens om virkemidler.»<ref name=hr5864/> 

1964-årgangen av tidsskriftet skiller seg ut med den mest omfattende dekningen av «tobakk og helse».<ref name=hr5864/> 
I den siste 10-års perioden før de endelige konklusjoner kunne trekkes var det overlatt til den enkelte i hvilken grad om man valgte å ta sjansen, men det må også på den tiden ha vært alminnelig kjent at sigarettrøking kunne innebære en risiko for alvorlig helseskade, og at risikoen for slik skade i alle fall i noen grad ville øke dersom sigarettforbruket var stort.<ref name=hr5864/> 

Høyesterett skriver i dommen: «I januar 1964 fremla den amerikanske helsedirektøren - Surgeon General - en enstemmig og omfattende rapport. Hovedkonklusjonen i rapporten var at sigarettrøyking utgjorde et alvorlig helseproblem, blant annet med stor risiko for å utvikle lungekreft.»<ref name=hr52/>

og at «Tolv dager senere kom den norske helsedirektør Karl Evangs redegjørelse «Sigarettrøyking og helse». Her omtales som det mest alarmerende det sikre årsaksforholdet mellom sigarettrøyking og lungekreft. I konklusjonen uttales blant annet:»<br />
:«1. Omfattende vitenskapelige undersøkelser har fastslått at det består et sikkert årsaksforhold mellom sigarettrøyking og lungekreft. Videre er sigarettrøykingen en viktig årsaksfaktor for utvikling av strupekreft og kronisk bronkitt. Blant sigarettrøykerne er det også påvist en betydelig hyppigere forekomst av andre meget utbredte sykdommer, blant annet hjerteinfarkt, hjertekrampe :(angina pectoris) og emfysem. Kvinner som røyker, har tendens til å føde undervektige barn - uten at dette har gitt seg sikkert påviselige utslag i barnas levedyktighet.<br />
:2. Endog etter mange års sigarettrøyking kan risikoen for helseskadelige følger, blant annet lungekreft, reduseres betydelig om sigarettene legges vekk.<br />
:3. Det er langt fra sjelden at selv folk som kjederøyker sigaretter, bestemmer seg for å holde opp å røyke og gjennomfører sin beslutning. Kjensgjerningene om sigarettrøykingens alvorlige skadevirkninger har for mange vært avgjørende for denne bestemmelse. Enhver sigarettrøyker bør nå ta dette spørsmål opp til ettertanke.»''<ref name=hr52/> 
Samtidig ble det foreslått tiltak for å «bekjempe sigarettrøykingens skadevirkninger» ved opplysningsarbeid, høyere avgiftsbelastning på sigaretter og rulletobakk  og ved vesentlige innskrenkninger av reklame for bruk av sigaretter.<ref name=hr52/> 

Høyesterett mener at forbrukerne i alle fall i 1964 hadde fått slik informasjon om helseskade ved røyking at etter dette tidspunkt kan det ikke være tvilsomt at røyking skjedde for egen risiko.<ref name=hr56/>
Loven om vern mot tobakksskader trådte i kraft 1. juli 1975. Fra da av var enhver tobakksreklame forbudt i Norge, og all tobakksemballasje var påført informasjon om helserisikoen ved røyking og omfattende statlige opplysningstiltak om farene ved tobakksrøyking startet.<ref name=hr47/>