Redigerer Helligtrekongersdag (avsnitt)

== I Norge ==
I Norge ble helligtrekonger ofte omtalt som «den gamle juledagen», hvor man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet («helligtrekongers lys»). Man drakk også en skål for et godt år. Fulgte man den gamle folkelige overtro, skulle man om aftenen holde seg innendørs, for da begynte «[[Oskorei|den ville jakt]]», hvor overnaturlige vesener jaget over himmelen eller jorden. Det man drømte om natten, ville også skje i virkeligheten. Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Ble været fint og klart, lovet det godt for grøden. Været denne dag ville vare i 13 dager. Nå begynte den kaldeste del av vinteren. Dagen var også kjent som «avfaredag», fordi julefeiringen nå var omme, og gjestene tok hjem.<ref>{{kilde www|url=https://www.aktivioslo.no/hvaskjer/13-dag-jul/ |tittel=13. dag jul |utgiver=Aktiv i Oslo |besøksdato=2020-12-17}}</ref>

I [[Setesdal]] kaltes helligtrekonger også «''tolvtiddagsrusen''», da folk drakk, danset og slåss ett helt døgn, og foreldrene fryktet for å få sønnene hjem på en båre. Under feiringen i 1824 gikk det så vilt for seg at en hel gårdsplass var fylt med blod. Flere ble trampet ned under tumultene, og en dreng svevde mellom liv og død. Etter denne episode inntraff en stor religiøs vekkelse.<ref>Valerie Kubens: [http://www.fvn.no/tema/godhelg/Slik-ble-Sorlandet-KrF-land-2605674.html "Slik ble Sørlandet KrF-land"] {{Wayback|url=http://www.fvn.no/tema/godhelg/Slik-ble-Sorlandet-KrF-land-2605674.html |date=20160816144808 }} (Død lenke)</ref>

På [[primstav]]en er dagen merket med tre kroner eller kors.

Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en [[prikkedag]], en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>