Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

=== Klosterkirken ===
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen plan.gif|thumb|Kirkens grunnplan gjennom tidene.]]
Man vet ikke mye om størrelsen på den første kirken. Bygningene er bedre dokumentert etter at de ble bygget om til kloster. Klosterkomplekset besto av fire lengder rundt en [[Urtegård (kirkegård)|urtegård]] (kirkegård), hvor kirken utgjorde sydfløyen og det nåværende Helligåndshuset vestfløyen. Nordfløyen er siden forsvunnet og av østfløyen er det bare noe murverk bevart i [[sakristi]]et/prestekontoret nord for koret. 
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen map Gedde 1757.jpg|thumb|left|Utsnitt av [[Christian Gedde]]s kart fra 1757 av Frimands kvarter og Helligåndskirkens plassering.]]
Det eldste bildet av klosterkirken er [[Jan van Wijck]]s københavnsprospekt fra 1611 som viser en kirke med nesten samme grunnplan som den nåværende. Undersøkelser av fundamentet i 1870–årene og av murverket i 1928 har påvist at kirken opprinnelig har hatt et kortere [[Kor (arkitektur)|kor]], antakelig kun ett fag med flat gavl og det har vært uten tårn. Kirken lå der allerede før opprettelsen av klosteret, men alderen er vanskelig å fastslå. Den nevnes første gang i 1449, men er altså eldre. Stilmessig kunne den være fra 1300–tallet, men er snarere fra første halvdel av 1400–tallet.

Formen var en [[basilika]] med et bredt, høyt [[midtskip]] på fem fag avsluttet i øst av et korfag i samme dimensjoner. På hver side av midtskipet var et lavere [[sideskip]] på fem fag med pulttak. Utvendig var murene fagoppdelt av støttepilarer og i hvert fag et spissbuet vindu. Det var også vinduer i midtskipets murer over sideskipenes takhøyde. Taket var prydet av et [[Gotisk arkitektur|gotisk]] [[Tårn|spir]] som antas å være like gammelt som bygningen og som formodentlig har inneholdt kirkens klokker. På det nordøstlige hjørnet av koret var det bygget på et trappetårn som ga adgang til loftet og klokkene. Innvendig var midtskip og sideskip atskilt av avlange, profilerte søyler som bar [[arkade]]buer. Hvert fag i midtskip og sideskipene hadde krysshvelv.

Etter opprettelsen av klosteret ble det bruk for plass til munkene i koret og det ble forlenget til tre fag pluss den polygonale østenden. Bygningen hadde høyere gesims og høyere vinduer enn den nåværende. Det ble konstatert flere steder i forbindelse med [[H.B. Storck]]s renovering i 1878 og kan fortsatt sees i murverket over det østligste vinduet i koret.

Kirken hadde to [[Portal (arkitektur)|portaler]] i det sydlige sideskipet, én i det vestligste faget og én i det østligste. Det er funnet spor etter tre dører i korets nordvegg, men de har neppe vært i bruk samtidig. I tilbygget nord for koret sees spor etter en dør i andre etasjes høyde, som fører inn i koret. Klosterets østfløy må ha hatt to etasjer, antakelig med sovesal eller celler for munkene på øverste etasje hvor de har hatt direkte adgang til kirken. Det har sannsynligvis vært en forlengst forsvunnet trapp langs veggen i koret. Rundt [[1520]] startet man å bygge et tårn ved østenden av det nordre sideskipet, men innen det ble skikkelig høyt, kom reformasjonen og klosteret ble nedlagt i [[1530]].