Redigerer Helleristning (avsnitt)

== Jordbruksristninger ==
[[Fil:Helleristninger Hornes Østfold 20120415-13.JPG|thumb|Skip, fra [[Hornesfeltet]].]]
[[Fil:Sarpsborg Solberg nedre 2 rk 40892 IMG 7959.JPG|thumb|Ulike figurer, fra [[Solbergfeltet]].]]
Jordbruksristningene dateres hovedsakelig til [[bronsealderen]]. Disse ristningene finnes over hele Sør-Norge og nordover til [[Helgeland]], med konsentrasjoner bl.a. i [[Grenland]], [[Lista]] i [[Vest-Agder]], [[Rogaland]], og indre deler av [[Trøndelag]]. Den ubestridt største konsentrasjonen finnes i [[Helleristningene i Østfold|Østfold]]. Denne henger sammen med et område på svensk side som strekker seg sørover hele [[Bohuslän]]. Her er også variasjon og mangfold i figurer størst. Sentrum i dette området er [[Tanum kommune]] sør for [[Strömstad]], der helleristningsfeltene er oppført på UNESCOs verdensarvliste. 

Motivene på jordbruksristningene viser et betydelig større mangfold og variasjon enn ved veideristningene. Det mest karakteristiske er skipet, men man finner også våpen, hester, stridsvogner, sol- og/eller hjulfigurer, trær, fotsåler og ikke minst [[skålgroper]]. Disse er utvilsomt det vanligste motivet. Menneskefigurer er vanlige, og de kan finnes i sammenheng med skip, enkeltstående eller i samhandling med andre mennesker. Enkelte av disse menneskefigurene vises som større enn de andre, og tolkes da gjerne som en framstilling av en guddom. 

Fotsålemotivet tolkes som et symbol på [[fruktbarhetsgud]]ens nærvær eller snarlige komme. Avtrykkene ble antagelig tenkt å kunne lokke eller tvinge fruktbarhetsguden til å komme til nettopp deres åker.<ref>Bente Magnus og [[Bjørn Myhre]]: «Forhistorien til ca 800», ''Norges historie'' bind 1 (s. 181), Bokklubben nye bøker, {{ISBN|82-574-0434-9}}</ref> På [[Blindern]] er det funnet helleristninger fra bronsealderen  med fotsålemotiv som er kommet under tak i Kjemiens hus.<ref>[https://titan.uio.no/gjester-blogg-blogg-blogg/2015/helleristninger-i-kjemiens-hus Fotsålemotiv på Blindern]</ref>

Tolkningene av jordbruksristingene har vært mange, og de har pekt i svært forskjellige retninger. Stort sett er man enige om at de har hatt religiøs og sosial betydning. De avbilder motiver som har hatt stor symbolsk og ideologisk betydning for datidens samfunn. Samtidig er det verd å merke seg at de avbilder deler av virkeligheten; flere ganger opptrer bilder av gjenstander som overensstemmer med arkeologiske funn. På den måten er det også at man kan tidfeste disse ristningene til bronsealderen. 

Mange av motivene som opptrer på de skandinaviske jordbruksristningene, for eksempel stridsvognene, kan peke mot middelhavslandene, og det er muligens ikke tilfeldig at det finnes ristninger med parallelle motiver til de skandinaviske i Nord-Italia, i [[Val Camonica]] i [[Brescia]],<ref>Boyle, Andrew J. (2008): ''Solskip og stjerneguder'', forlaget Opphav, Fredrikstad, {{ISBN|978-82-997845-0-4}}, s. 153</ref> men så var da også bronsealdermenneskene motivert for å reise. [[Bronse]] er en [[legering]] av [[kobber]] og [[tinn]], men disse [[metall]]ene opptrer sjelden i samme område. Følgelig måtte datidens mennesker dra vidt omkring for å skaffe seg bronse ved varebytte, og dette medførte en utveksling av tanker og forestillinger. På denne bakgrunn kan man se jordbruksristningene som et uttrykk for mytologisk og [[kosmologi]]sk tankegods felles for de [[indoeuropeer|indoeuropeiske]] områdene.