Redigerer Heller (avsnitt)

== Bruk i Norge i tidlige tider ==
Det er langt flere hellere med spor av [[jernalder]]bruk enn bruk i [[steinalderen]],<ref>Kristian Jansen: «Grønehelleren, en boplass i Solund» (s. 74), ''Årbok for Sogn'' 1998, Historielaget for Sogn</ref> men de var benyttet som boplasser både i steinalder, [[bronsealder]] og jernalder.

Den mest kjente helleren i Norge med spor etter steinalderkultur er [[Vistehola]] eller Svarthola i Randaberg.<ref name=TO20>{{Kilde bok| forfatter=Tor Obrestad| utgivelsesår=2004| tittel=Den lengste historia.  Rogaland 10000 f.Kr - 1350 e.Kr.| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Wigestand forlag| side=20| isbn=82-91370-88-5}}</ref> Her har en funnet spor etter mennesker fra [[Mesolitikum|eldre steinalder]], og helleren har vært i bruk siden 6000 f.Kr. I og ved helleren er det funnet mange typer gjenstander som vitner om bosetning gjennom lang tid.  Denne helleren har ogaå vært benyttet i bronse- og jernalderen.

I [[Stangelandshelleren|Stangelandshidleren]] (Hedleberget) rett sør for Stavanger har en gjort det eldste funnet i Norge av et bein av husdyr, en rest av en tamokse datert til 3255-2915 f.Kr.<ref name=TO32>{{Kilde bok| forfatter=Tor Obrestad| utgivelsesår=2004| tittel=Den lengste historia. Rogaland 10000 f.Kr - 1350 e.Kr.| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Wigestand forlag| side=32| isbn=82-91370-88-5}}</ref>
 
Vistehola var den første helleren som ble undersøkt av fagfolk, men etter dette er det gjort funn fra steinalderen i tilknytning til mange hellere.<ref name=TNHB14>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.14 </ref><ref name=KSOK>{{kilde www| url=https://kulturminnesok.no/ |tittel=Kulturminnesøk |utgiver=Riksantikvaren |besøksdato=2020-12-26}}</ref>  
* [[Solund#Grønehelleren|Grønehelleren]] i Solund. Spor etter bosetning fra yngre steinalder.
* Håhedler ved Lysefjorden i Forsand. Spor etter fiske, [[selfangst]], skjell, [[hasselnøtt]]er og planter.
* [[Kirkhelleren]] på Træna. Bosetningsspor fra alle perioder, også eldre steinalder.
* Lonelegå i Forsand. Funn fra rundt 3000 f.Kr. Denne helleren ligger nå under vann i Svartevann.
* Simonshedler i Ørsdalen i Bjerkreim. Bosetning og gravhauger fra steinalderen. (Øysteinsneset gravfelt).
* [[Skipshelleren]] ved Straume i Hordaland. Funn fra eldre steinalder.
* Svabergs Storhidler i Årdal i Ryfylke. Funn fra rundt 6000 f.Kr.
* Trodlakonaholå ved Fadnes i Skudenes. Funn av redskaper i flint, [[grønnstein]] og ryolitt.

I steinalderen var det kanskje like vanlig og mer vanlig å bruke telt enn hellere og huler. Nomadetilværelsen gjorde at telt var praktisk og ga stor mobilitet. I bronsealderen ble folk gradvis mer fastboende, og hellere var attraktive boplasser.<ref name=AH208>{{ Kilde bok | forfatter = Anders Hagen | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norges oldtid | isbn = 82-02-03703-4 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072504042 | side =208 }}</ref>

I jernalderen ble klimaet kaldere, og det ble mer vanlig å bygge hus. Det vokste fram et større [[klasseskiller]], der noen bodde i hus, mens andre fortsatte å bo i hellere. I [[Eidanger]] i Telemark har en funnet spor etter bosetninger i fire hellere datert til mellom 300 og 500. Hellerne ligger bare 300 meter fra tunet til Lerstang, som alt den gang har vært en storgård.<ref name=BM368>{{ Kilde bok | forfatter = Bente Magnus | utgivelsesår = 1976 | tittel = Forhistorien | isbn = 82-02-03451-5 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072501025 | side = 368}}</ref>  Noen arkeologer argumenterer for en kulturdualisme, der jordbrukere i jernalderen har bygget hus, men jegere og fangstfolk har benyttet hellere.<ref name=LS>{{kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/romertid/0504-hvem-bodde-i-huler-og-hellere.html |tittel=Hvem bodde i huler og hellere |utgiver= Universitetet i Oslo |besøksdato=2020-12-26}}</ref> Funnmengden indikerer at de fleste hellerne ikke har vært permanente bosteder, men har vært benyttet i perioder av året.  

Under Skutesteinen i [[Bykle]] er det innrisninger fra 1100-tallet.<ref name=TNHB15/> Her er tegnet blant annet sju hester, sju reinsdyr, to elger, to rever og to andre dyr, en femtakket stjerne og et [[hakekors]].<ref name=KSOK/> [[Rune|Runetekster]] forteller også at «Vivil bodde her«», «For deg er hvilen hard» og «Jeg vil velge meg den møy som er fagrest i verden». I Storhedder like ved er det risset inn et reinsdyr i taket.