Redigerer Hellenistisk sivilisasjon (avsnitt)

== Den hellenistiske verden ==
[[Fil:AsokaKandahar.jpg|thumb|Flerspråklig kunngjøring ([[Gresk]] og [[arameisk]]) av kong Ashoka, fra [[Kandahar]]. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk).<ref>«En mindre forordning hogget i stein som ble avdekket i Kandahar, var skreve i to skrifter, gresk og arameisk», Burjor Avari: ''India, the Ancient Past'', side 112</ref>]]
I tillegg til de fire etterfølgerrikene var det en bred sfære av gresk innflytelse i løpet av perioden med hellenistisk styre. Det meste av de greske fastlandet og de greske øyene i Egeerhavet opprettholdt i det minste uavhengighet i navnet, skjønt ofte dominert av Makedonia. [[Kongedømmet Epirus]], i det området som utgjør dagens nordvestlige Hellas og deler av [[Albania]], og som grenset mot Makedonia, var også meget påvirket av gresk kultur og innflytelse, og har i mange sammenhenger blitt regnet som et hellenistisk kongedømme.

Lengre vest holdt de greske byene på [[Sicilia]] og sørlige [[Italia]], ''[[Magna Graecia]]'', seg uavhengig i den tidligste delen av perioden fram til de ble erobret av Roma; men de bidro til gjengjeld til voksende hellenistisk innflytelse av romerne selv. I [[Lilleasia]] oppsto de ikkegreske kongedømmene [[Kongedømmet Pontos|Pontos]] og [[Kappadokia]], og selv om disse ikke ble direkte hellenistisk, var de nødvendigvis preget og påvirket av grekerne.

I de ytterste områdene i øst i den hellenistiske verden, etablerte det [[gresk-baktriske kongedømme]] seg i tomrommet etter [[Selevkidriket]]. I løpet av 100-tallet e.Kr. synes det som om gresk-baktrerne hadde erobret nordvestlige [[India]] og dannet det [[indo-greske kongedømme]], og således spredt indisk innflytelse ytterligere (i hva som ellers ville ha vært en oversett del av Selevkidriket). Faktisk kan det indo-greske kongedømmet teknisk sett ha vært den siste gjenværende hellenistiske staten som varte fram til rundt 10 e.Kr., skjønt ved rikets avslutningen var det knapt spesielt hellenistisk lengre.

=== Hellas ===
* ''Se hovedartikkel, [[Hellenistiske Hellas]]''

[[Fil:Alexander Sarcophagus.jpg|thumb|Detalj av Alexander på hans sarkofag, ''Alexander Sarcophagus''.]]
I konteksten av antikkens greske kunst, arkitektur, og kultur, tilsvarer hellenistiske Hellas med perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr. og innlemmingen av det klassiske greske hjemlandet Hellas av Roma i 146 f.Kr. Denne historien består av det Hellas som tilsvarer dagens moderne Hellas, det vil si området som består av det greske fastlandet, og de greske øynene i [[Egeerhavet]], unntatt en del av øyene og området som nå er underlagt dagens [[Tyrkia]].

I løpet av den hellenistiske perioden ble betydningen av det greske fastlandet innenfor den greske verden av gradvis mindre og mindre betydning. De store sentrene for hellenistisk kultur ble isteden [[Alexandria]] og [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] for henholdsvis [[ptolemeerdynastiet]]s [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Selevkidriket|selevkiddynastiets]] [[Syria]] og [[Mesopotamia]]. I tillegg var byene [[Pergamon]] og [[Efesos]] i [[Lilleasia]], øya [[Rhodos]] og [[Seleukia]] ved [[Tigris]] også innflytelsesrike. En økning av urbaniseringen av det østlige Middelhavet var et karaktertrekk for tiden.

De greske byenes nederlag for [[Filip II av Makedonia]] og hans sønn Aleksander hadde lært grekerne at deres bystater aldri igjen kunne være stormakter i egen rett, og at de måtte være forente for å bli mektige. Dog var de ulike byene for selvstendige til at en foreningsprosess kunne skje, skjønt det ble gjort flere forsøk på å danne føderasjoner.

I maktkampen etter Aleksanders død tok [[Kassandros]], sønn av Aleksanders ledende hærfører [[Antipatros]], og etter flere år med krigføring hadde han gjort seg til hersker over det meste av Hellas. Den nye makedonske hovedstaden ble [[Thessaloniki]]. Hans styre ble utfordret av den enøyde [[Antigonos I Monofthalmos|Antigonos]], også en tidligere hærfører av Aleksander, og nå hersket over deler av Anatolia. Han lovte de greske byene deres frihet om de støttet ham, og store opprør brøt ut mot Kassandros. Ved 307 f.Kr. hadde Antigonos’ sønn [[Demetrios Poliorketes]] erobret [[Athen]] og gjeninnført [[demokrati]]et som hadde vært undertrykt siden Aleksander, men ved 301 hadde et forbund av Kassandros og andre hellenistiske konger beseiret Antigonos i [[slaget ved Ipsos]], og knuste hans utfordring. Etter Kassandros’ død i 298 f.Kr. erobret Demetrios den makedonske tronen og tok kontroll over det meste av Hellas inntil han ble beseiret av et nytt forbund av greske herskere i 285 f.Kr. Herredømmet over Hellas gikk da til kong [[Lysimachos av Thrakia]], også en av Aleksanders generaler, men han ble beseiret og drept i 280 f.Kr. Den makedonske tronen gikk da til Demetrios’ sønn [[Antigonos II Gonatas|Antigonos II]] som hevdet seg ved å slå tilbake en invasjon av [[Gallia|gallisktalende]] [[barbar]]ere nordfra i [[Balkan]]. Seieren førte til antigonerne i Makedonia dannet allianse med selevkidene i Antiokia, en allianse som var rettet mot den rikeste hellenistiske makten, ptotolemeerne i Egypt. Antigonos II hersket fram til sin død i 239 e.Kr. og deretter av hans etterkommere fram til Makedonia og Hellas ble erobret av romerne i 146 f.Kr.

=== Kypros ===
* ''Se hovedartikkel, [[Kypros’ historie]]''

I løpet av beleiringen av [[Tyr]] i dagens [[Libanon]] gikk de kypriotiske kongene over på Aleksander den stores side. I 321 f.Kr. allierte de kypriotiske kongene seg med [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I Sotor]] og forsvarte øya mot [[Antigonos I Monofthalmos]]. Ptolemaios tapte [[Kypros]] til [[Demetrios Poliorketes]], makedonsk konge og sønn av Antigonos i 306 og 294 f.Kr., men etter dette forble øya under egyptisk styre fram til år 58 f.Kr. Det ble styrt av en guvernør fra Egypt og dannet tidvis mindre ptolemeske kongedømmer i løpet av maktkampene på 100-tallet f.Kr. og framover. Det utviklet seg stor kommersiell handelsvirksomhet med Athen og Alexandria, de to viktigste kommersielle sentrene i antikken.

Full innflytelse til hellenismen skjedde ført under det ptolemeske styret. [[Fønikia|Fønikiske]] og stedegne innfødte kypriotiske trekk forsvant, sammen med det gamle [[Kypriotisk stavelsesskrift|kypriotiske]] [[stavelsesskrift]]en. Et antall byer ble grunnlagt i løpet av denne tiden, eksempelvis [[Arsinoe]] i nordvestlige Kypros (ikke til å forveksles med den eldre byen sørvestlige Kypros av samme navn). Den ble grunnlagt mellom den gamle og nye [[Páfos]] av [[Ptolemaios II av Egypt]].

Kypros ble en romersk provins i år 58 f.Kr. I henhold til [[Strabon]] skjedde det ettersom [[Publius Clodius Pulcher]] hadde et nag mot den lokale kongen [[Ptolemaios av Kypros]], en yngre bror av [[Ptolemaios XII av Egypt,]] og sendte [[Cato den yngre]] til å erobre øya. Romersk styre på Kypros betydde avslutningen av hellenismen.

=== Italia ===
* ''Se hovedartikkel: [[Magna Graecia|Magna Græcia]]''

''Magna Græcia'', [[latin]] for «Storhellas» gresk Μεγάλη Ἑλλάς, ''Megálē Hellás'', er navnet på kystområdene av sørlige Italia som ble omfattende kolonisert av greske bosettere og handelshus fra 700-tallet f.Kr. Med seg brakte grekerne sin egen greske kultur, både språk, arkitektur og religiøse forestillinger som etterhvert ble dominerende i sørlige Italia, og gradvis opptatt i den romerske kulturen. Det greske alfabetet utviklet seg til det latinske alfabetet som til sist ble det mest brukte alfabetet i verden.

Den greske verden i Italia var den første som ble svelget og innlemmet inn under Romerriket. Det skjedde allerede i tiden etter [[pyrrhoskrigen]] (280 f.Kr. og 275 f.Kr.) og før [[punerkrigene]] (264 f.Kr. til 146 f.Kr.).

=== Lilleasia ===
[[Fil:Pergamonmuseum Pergamonaltar.jpg|thumb|Det store alteret i Pergamon, i dag ved [[Pergamonmuseum]] i [[Berlin]].]]
Den tyrkiske kysten mot Egeerhavet hadde siden oldtiden vært kolonisert av grekere. Flere store byer konkurrert med greske byer på den «greske» siden i betydning. [[Kongedømmet Pergamon]] vokste fram som et hellenistisk kongedømme, grunnlagt av [[Attalos I av Pergamon]] på 200-tallet f.Kr.<ref>Shipley, Graham (2000): [http://books.google.no/books?id=HPAOAAAAQAAJ&printsec=frontcover&dq=The+Greek+World+After+Alexander,+323-30+B.C.&source=bl&ots=fj54KvRFdt&sig=e_Qfl8Q7dii8Rq6RbLpeubW84sg&hl=no&ei=yAN8S9aHCdTq-Aan24zdBQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CAwQ6AEwAA#v=onepage&q=&f=false ''The Greek World After Alexander, 323-30 B.C.''], Routledge, s. 313</ref> Hovedstaden var byen [[Pergamon]] som fikk sterk vekst i løpet av den hellenistiske epoken. Kongedømmet ekspandert gradvis og nådde sitt høydepunkt i 188 f.Kr. etter [[freden i Apameia]]. I år 133 f.Kr. testamenterte [[Attalos III av Pergamon]] kongedømmet til det romerske folket.<ref>Shipley (2000): ss. [http://books.google.no/books?id=HPAOAAAAQAAJ&printsec=frontcover&dq=The+Greek+World+After+Alexander,+323-30+B.C.&source=bl&ots=fj54KvRFdt&sig=e_Qfl8Q7dii8Rq6RbLpeubW84sg&hl=no&ei=yAN8S9aHCdTq-Aan24zdBQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CAwQ6AEwAA#v=onepage&q=&f=false 318-219].</ref>

[[Kappadokia]], et landskap som ligger sentralt i [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]), som i oldtiden besto av de sentrale delene av Lilleasia, mellom [[Svartehavet]] i nord og [[Taurus-fjellene]] sør, samt elvene [[Kızılırmak|Halys]] i vest og [[Eufrat]] i øst. I antikken var navnet innskrenket til å gjelde den sørlige delen, en oppfatning som fortsatt var gjeldende under Aleksander. Etter at han hadde erobret og underlagt seg Persia forsøkte Aleksander å herske over Kappadokia via en av sin militære kommandanter, men [[Ariamnes I av Kappadokia]] slo seg opp som en konge, og etter Aleksanders død gikk kongedømmet i oppløsning og fordelt av de mange som krevde deler av Aleksanders imperium, og deler endte opp inn under Selevkidriket inntil riket ble svelget av romerne.

Lengre nord, mot kysten av Svartehavet oppsto [[kongedømmet Pontos]] som en hellenistisk stat av persisk opprinnelse. Det ble grunnlagt av [[Mithridates I av Pontos|Mithridates]] i 291 f.Kr. og varte fram til det ble erobret av Romerriket i 63 f.Kr. Til tross for at det ble styrt av et dynasti avhengig av støtte fra perserne, ble riket hellenisert på grunn av sin kontakt med andre greske byer langs Svartehavet og andre hellenistiske riker på Anatolia.

=== Asia ===
* ''Se hovedartiklene, [[Selevkidriket]], [[Gresk-baktriske kongedømme]] og [[Indo-greske kongedømme]]''

[[Fil:DiodotusGoldCoin.jpg|thumb|Gullmynt av [[Diodotus av Baktria|Diodotus]] ca. 245 f.Kr.]]
[[Selevkidriket]], som eksisterte fra 312 og fram til 63 f.Kr., var den østlige levningen av Aleksander den stores makedonske rike. Dette hellenistiske riket var sentrert i Det nære østen i regionen til den asiatiske delen av det tidligere [[Akamenide-dynastiet|akamenidiske]] [[Perserriket]]. På høyden av sin makt besto det av sentrale Anatolia, Levanten, Mesopotamia, Persia, dagens [[Turkmenistan]], [[Pamir]] og deler av Pakistan. Det var et betydelig senter for hellenistisk kultur som opprettholdt forrang av greske skikker og det var en gresktalende makedonsk elite som dominerte, hovedsakelig i de urbane områdene.<ref>''Britannica'', Seleucid kingdom, 2008, O.Ed.</ref>

Der var over 30 konger i selevkid-dynastiet fra 323 til 60 f.Kr. [[Antiokos III den store]] er regnet som den største av selevkidemonarkene, men hans felttog i Hellas i 192 f.Kr. tiltrakk seg oppmerksomheten til [[den romerske republikken]]. Et forsøk på å forby [[jødedom]]men førte til væpnet opprør ledet av jødiske fanatikere kjent som [[makkabeerene]]. Et jødisk kongedømme ble etablert i 166 f.Kr., og i 142 f.Kr. anerkjente selevkidene jødisk selvstyre. Selevkidriket ble gradvis svekket gjennom generasjoner av intern dynastisk krigføring og i møte med den voksende makten Romerriket. [[Pompeius]] erobret Selevkidriket i 63 f.Kr. og endret deretter det hellenistiske østen ved å opprette kientkongedømmer og etablere provinser.

Et [[gresk-baktriske kongedømme]] ble opprettet i den aller østligste delen av den hellenistiske verden, en gang rundt år 256 f.Kr. da Selevkidrikets militære guvernør for [[Baktria]], [[Sogdiana]] og [[Margiana]], ved navn Diodotos (Theodotos) tiltvang seg uavhengighet for sine områder fra herskeren av Selevkidriket. Dette riket dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr. til 125 f.Kr. Fra 180 f.Kr. utvidet det hellenistiske riket seg inn i nordlige India og etablerte det [[indo-greske kongedømme]] som varte fram til år 10 e.Kr.

Det indo-greske kongedømme dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige [[Det indiske subkontinent|indiske subkontinent]] i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt [[10]] e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Baktria|baktiske]] kong [[Demetrius I av Baktria|Demetrius]] invaderte [[India]] tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens [[Afghanistan]] og nord i dagens [[Pakistan]] som kalles for [[Hindu Kush]]. Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer.

I løpet av de to århundrene med kombinerte indo-greske konger, [[gresk]] og [[indisk språk]] og symboler, noe som kan bli sett på mynter, og synkretisme|synkretisk antikk [[gresk mytologi|gresk religion]] med [[Hinduisme|hinduistisk]] og [[Buddhisme|buddhistisk]] religiøs praksis, noe [[arkeologi]]ske levninger har påvist. Det var også en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur. Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til [[gresk-buddhistisk kunst]].

=== Afrika ===
* ''Se hovedartikkel: [[Ptolemeerdynastiet]] i Egypt''

[[Fil:Ptolemy I Soter Louvre Ma849.jpg|thumb|Byste i marmor av Ptolemaios I fra 200-tallet f.Kr. Identifisering er basert på portretter på mynter. I dag utstilt i [[Louvre]], Paris.]]
Ptolemeiske Egypt begynte da [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I Soter]] erklærte seg selv som [[farao]] av Egypt i 305 f.Kr. og det endte med dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] av Egypt og den romerske erobringen i år 30 f.Kr. Ptolemeiske Egypt var et mektig hellenistisk kongedømme som strakte seg fra sørlige [[Syria]] i øst til [[Kyrene]] i dagens [[Libya]] i vest, og sør til grensene av [[Nubia]]. [[Alexandria]] ble hovedstaden og et senter for gresk kultur og handel. For å få godkjennelse av den stedegne egyptiske befolkningen lot ptolemeerdynastiet seg i [[propaganda]]hensikt portrettere på offentlige monumenter i egyptisk stil og klær, deltok i egyptisk religiøst liv og kalte seg selv for faraoer.<ref>Bowman, Alan K (1996): ''Egypt after the Pharaohs 332 BC – AD 642'' (2. utg). Berkeley: University of California Press. ss. 25–26. ISBN 0520205316.</ref>

Ptolemeerdynastiets Egypt gikk under etter at landet ble svekket av indre strid og borgerkrig, og etter at de hadde involvert seg i utenlandske kriger. Det førte til at landet ble annektert av Roma. Hellenistisk kultur fortsatte likevel å blomstre i Egypt selv en tid etter den [[muslim]]ske erobringen og påfølgende ensretningen.