Redigerer Hellas’ historie (avsnitt)

==Mykene==
[[Fil:Attica 06-13 Athens 22 View from Acropolis Hill - Museum of Ancient Agora.jpg|thumb|300px|Det restaurerte [[Attalos' Stoa]] i [[Athen]].]]
Mykensk Hellas, også kjent som [[gresk bronsealder]], er den [[sene helladiske periode|sene helladiske]] [[bronsealder]]-sivilisasjonen i [[Antikkens Hellas]]. Den varte fra ankomsten til grekerne i [[Egeerhavet]] rundt 1600 f.Kr. til sivilisasjonen kollapset rundt 1100 f.Kr. Dette er den historiske bakgrunnen for [[epikk|eposene]] til [[Homer]] og mye annet i [[gresk mytologi]]. Den mykenske perioden henter sitt navn fra det arkeologiske utgravningsstedet [[Mykene]] i det nordøstlige [[Argolida]] på [[Peloponnes]] i det sørlige Hellas. [[Athen]], [[Pylos]], [[Theben (Hellas)|Theben]] og [[Tiryns]] er også viktige mykenske steder.

Mykensk sivilisasjon ble dominert av et [[aristokrati]] bestående av krigere. Rundt 1400 f.Kr. utvidet mykenerne sin kontroll til Kreta og adopterte minoernes Linear A til å skrive sin tidlige form for [[gresk]]. Den mykenske skrifttypen kalles [[Linear B]].

Mykenerne gravla sine adelsmenn i [[tholos]], store sirkulære gravkamre med et høyt buet tak og rette innganger dekket av stein. De gravla ofte [[dolk]]er eller andre former for militært utstyr med den avdøde. Adelen ble ofte gravlagt med gullmasker, [[tiara]]er, [[rustning]] og våpen utsmykket av [[juvel]]er. Mykenerne ble gravlagt sittende og noen av adelen ble [[mumie|mumifisert]].

Rundt 1100 f.Kr. kollapset den mykenske sivilisasjonen. Tallrike byer ble plyndret og regionen gikk inn i det som historikerne ser på som [[De mørke århundrer i Hellas|de mørke århundrene]]. I løpet av denne perioden opplevde Hellas en nedgang i [[befolkning]] og [[alfabetisme|skriftspråk]]. Grekerne selv la skylden for denne nedgangen på en invasjon av en annen bølge med greske folkeslag, [[Dorere|dorerne]], men der er sparsommelige arkeologiske bevis for dette synet.