Redigerer Helgoland–Zanzibar-traktaten (avsnitt)

== Konsekvenser ==
Storbritannia blei kvitt Helgoland, som var vanskelig å beskytte i tilfelle væpna konflikt. De erklærte umiddelbart [[Zanzibar]] som et britisk protektorat, og fikk full kontroll over sultanatet etter [[den anglo-zanzibarske krigen]] i 1896.

Med traktaten blei den tyske kansleren [[Leo von Caprivi]]s mål om en enighet med britene nådd. Etter [[Berlinkonferansen]] hadd Tyskland allerede tapt [[kappløpet om Afrika]]; [[Karl Peters]] ved [[det tyske østafrikanske kompani]] hadde tatt en landstripe ved den tanganyikanske kysten (hvilket førte til [[Abushiri-opprøret]] i 1888), men hadde aldri hatt noen kontroll over Zanzibar, så tyskerne ga ikke fra seg noen vitale interesser. Til gjengjeld fikk de Helgoland, som var strategisk viktig for kontroll over [[Tyskebukta]], som hadde blitt viktig for keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm IIs]] planer om utvide [[den tyske keiserlige flåte]] etter at [[Kielkanalen]] blei konstruert.

Traktatens villedende navn blei introdusert av Tysklands tidligere kansler [[Otto von Bismarck]], som mente å angripe sin etterfølger Caprivi fordi han gikk gjennom med en avtale som Bismarck hadde stelt i stand da han var kansler. Bismarcks navn på traktaten hinta til at Tyskland hadde bytta et afrikansk imperium med lille Helgoland. Dette blei utnytta av imperialister, som klaga over forræderi mot tyske interesser.