Redigerer Helgeseter kloster (avsnitt)

== Historie ==
Klosteret ble grunnlagt senest av [[erkebiskop]] [[Øystein Erlendsson|Øystein]] i [[1183]]. [[Kloster]]et var anlagt nær [[Nidarosdomen]] (på skrå på den annen siden av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelven]], og ved en bro som førte over elven), noe som gjorde det lettere for augustinerne å oppfylle den oppgave som flere av dem hadde: å utgjøre en stor del av [[korherre]]ne ved [[domkirke]]n.

Kong [[Harald Hardråde]] er begravet på Elgeseter. Kongen ble først begravet i Mariakirken i [[Trondheim]], men da denne ble revet på slutten av 1100-tallet, ble levningene hans ført til Elgeseter, og han ligger fortsatt i bakken under Klostergata 47.<ref>Om Harald Hardrådes grav i Klostergata, https://www.nrk.no/trondelag/hardrade-far-ligge-i-fred-1.1210808</ref>

Den første skriftlige kilden som omtaler klosteret er ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles først om at [[kong Sverre]] var innom klosteret i [[1183]] i forbindelse med kampene mot kong [[Magnus Erlingsson]]. Før et slag mot Magnus gav Sverre gaver til flere kirkelige institusjoner i [[Trondheim]] for å få hell, blant annet til Elgeseter.<ref>Sverres saga, kap. 83</ref> Klosteret omtales igjen rundt 1200, i forbindelse med kampene mellom Sverre og [[birkebeinerne]] mot [[baglerne]]. Her fortelles det at biskop [[Nikolas Arnesson]], baglerhøvding og motstander av Sverre, tvang [[prior|prioren]] og [[Kannik|kannikene]] på Elgeseter til å kjempe på baglernes side mot Sverre, ellers ville Nikolas brenne klosteret.<ref>Sverres saga, kap. 156</ref>

[[Hertug Skule]] ble i mai [[1240]] drept utenfor dette klosteret. Han ble først angrepet i Nidaros av [[Birkebeiner]]ne, under ledelse av [[Åsulv Eiriksson]] fra [[Austrått]] i [[Ørland]], men rømte, og etter et par dager dro han til klosteret. Birkebeinerne satte fyr på klosteret, Skule måtte rømme ut, og ble så hogd til døde. Skules sønn, Peter, ble også drept her.<ref>Håkon Håkonssons saga (1914), kap. 241</ref>

[[Kong Hans]] stadfestet i 1510 klosterets gamle status som gridsted (Fristed/Asyl, kilde:Norges gamle love bind. ).{{tr}} 

Klosteret ble nedlagt ved [[reformasjonen]] ([[1537]]), og bygningene brant ned i [[1564]]. Den gamle prior bodde i klosteret frem til [[1546]], da [[superintendent]]en (daværende ord for en luthersk [[biskop]]) for bispedømmet Nidaros flyttet inn. 

Etter 1606 ble klosteret benyttet som steinbrudd for [[Erkebispegården i Trondheim|erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. Det finnes i dag ingen synlige levninger etter klosteret, skjønt fundamenter er lokalisert i grunnen.