Redigerer Helgelandsskjelvet (avsnitt)

== Kilder for opplysninger om skjelvet ==
Det fantes ingen [[seismograf]]er i Norge i 1819 – den første norske seismografen ble installert på [[Bergen Museum]] i 1905. Beregningen av styrken til jordskjelvet i 1819 er derfor gjort på grunnlag av beretninger om skjelvet og virkningene det hadde. En viktig kilde for opplysninger om dette skjelvet er gårdbruker og handelsmann Isak Jørgen Dass på Lurøya, hvis notater om skjelvet ble samlet av sogneprest Debes og sendt til [[geolog]] [[Baltazar Mathias Keilhau]] ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Christiania]]. Andre viktige kilder er sogneprestene [[Iver Ancher Heltzen]] på [[Hemnesberget]] i [[Hemnes]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]] på [[Rognan]] i [[Saltdal]]. Den [[Storbritannia|britiske]] forfatteren [[Arthur de Capell Brooke]], som reiste langs kysten nordover til [[Nordkapp]] i 1820, og legen og [[ornitolog]]en [[Lars Johan Prytz]] fra [[Åbo]] i [[Finland]], som året etter reiste over land til Nordkapp, fortalte også om jordskjelvet i sine reiseberetninger. Det var ingen aviser i Nord-Norge da jordskjelvet på Helgeland skjedde, men i 1848 kom det fram nye opplysninger om skjelvet i et innlegg i avisen [[Tromsø Stiftstidende|Tromsø-Tidende]]. Så sent som i 1985 kom det flere opplysninger om skjelvet i en artikkel i den lokalhistoriske årboka Lurøyboka.