Redigerer Helena Petrovna Blavatsky (avsnitt)

== Teosofisk samfunn ==
I 1873 kom hun til [[New York]] der hun ble kjent med oberst [[Henry Olcott]], som delte hennes interesse for [[okkultisme|okkulte]] fenomener. HPB imponerte  ham og mange andre ved å frambringe en lang rekke [[Spiritisme|spiritistiske]] fenomener: Usynlige bjeller ringte, møblene ga fra seg bankelyder, og gjenstander materialiserte seg for øynene på forbløffede tilskuere. I [[1878]] ble hun amerikansk [[statsborger]].

Olcott skaffet Madame Blavatsky en leilighet der de  opprettet  [[Teosofisk samfunn]] høsten 1875. Ordet [[teosofi]] betyr guddommelig visdom eller kunnskap om det guddommelige. H. P. Blavatsky ble det nye selskapets sekretær, mens Olcott ble president. 

Den nye foreningen hadde et tredelt formål:

* å danne en kjerne av menneskehetens allmenne brorskap uten hensyn til rase, tro, kjønn,  eller hudfarge.
* å oppmuntre sammenliknende  studier i religion, filosofi og vitenskap.
* å studere uforklarte naturlover og menneskets skjulte krefter.

Madame Blavatskys bok ''[[Den avslørte Isis]]'' kom på markedet i 1877. Den vakte stor oppmerksomhet, fikk rosende omtaler i avisene og kom på kort tid i flere opplag. ''Den avslørte Isis'' har undertittelen «en hovednøkkel til gammel og ny vitenskap og teologi». Madame Blavatsky hevder at sann religion og sann vitenskap ikke er motsetninger, men tvertimot utfyller og beriker hverandre. Alle religioner springer ut av en felles sannhet, og de sanne innviede i alle religioner har til alle tider vært klar over dette, skriver hun.

=== Til India ===
I 1878 reiste Olcott og Blavatsky til [[Bombay]], med sikte på å slå sammen Teosofisk samfunn og den hinduiske reformsekten [[Arya Samaj]]. Teosofene viste respekt for Indias religiøse tradisjoner og ble derfor møtt med sympati hos mange indere, mens de britiske koloniherrer med få unntak var fiendtlig innstilt. Et av de få unntakene var redaktøren for avisa ''The Pioneer'' i [[Allahabad]], A. P. Sinnett, en mann som lenge hadde vært interessert i okkulte og spiritualistiske fenomener. 

Madame Blavatsky demonstrerte assorterte fenomener for ham; astrale bjeller og bankende møbler,  dessuten materialisering av en kaffekopp med skål, en flaske vann, et utfylt medlemsbrev i Teosofisk samfunn og en forsvunnet brosje. 

[[Fil:Blavatsky.jpeg|thumb|H. P. Blavatsky i moden alder]] 

H. P. Blavatsky hevdet at hun hadde sine okkulte kunnskaper fra en gruppe høyt utviklede mennesker, mahatmaene eller mestrene. Sinnett ba om å få kontakt med disse mestrene. 

I løpet av de neste fire årene fikk Sinnett og hans venn A. O. Hume en mengde brev fra mestrene Koot Hoomi Lal Singh og Morya.  Noen kom i posten, andre falt ned fra taket eller lå plutselig foran dem. Sinnett fikk gjennom disse brevene en  innføring i okkult filosofi som dannet grunnlaget for hans bøker ''Esoteric Buddhism'' og ''The Occult World''.

Brevene er seinere blitt offentliggjort under navnet ''The Mahatma Letters to A. P. Sinnet'', og utgjør en hjørnestein i den teosofiske litteraturen. Originalene er blitt deponert i [[British Museum]] i [[London]]. Brev fra Koot Hoomi og Morya til andre mottakere er også utgitt i flere bind under navnet ''Letters from the Masters of the Wisdom''.

Blavatsky og Olcott kontaktet religiøse ledere fra ulike trossamfunn i India og på [[Sri Lanka]], og bidro til å stimulere nasjonal og religiøs selvbevissthet i hele [[ Sør-Asia]].  Buddhismen på Sri Lanka  ble vitalisert av Oberst Olcott som innførte undervisning  i buddhisme på [[singalesisk]].  Initiativet til å danne den indiske nasjonalkongressen ble tatt på et møte i Teosofisk samfunn, og [[Mahatma Gandhi]] fikk øynene opp for hinduismens visdom via Teosofisk samfunn i London. Ikke alle satte  pris på denne virksomheten.

I 1885 ble Madame Blavatsky anklaget for å ha forfalsket mahatmabrevene av avisa ''Madras Christian College Magazine''. To ansatte ved det teosofiske hovedkvarteret som nå var flyttet til  Adyar utenfor [[Chennai|Madras]], hr. og fru Coulomb, hevdet å  ha  hjulpet henne med en lang rekke bedragerier. 

[[Selskapet for Psykisk Forskning]] sendte den unge [[ Richard Hodgson]] til Adyar for å granske påstandene. Han  rapporterte at alle Blavatskys påståtte fenomener var falske. Han mente madame Blavatsky  var  russisk agent, og  at arbeidet med teosofien var et skalkeskjul for dette. Rapporten førte til omfattende utmeldinger av Teosofisk samfunn.

=== Den hemmelige lære ===
I Europa fortsatte H P Blavatsky å arbeide sitt hovedverk. ''The Secret Doctrine'' (Den Hemmelige Lære) ble utgitt i 1888, i to bind, på tilsammen over 1500 tettskrevne sider.  Boka er formet som kommentarer til et ellers ukjent manuskript, [[Dzyans Bok]], som mahatmaene Koot Hoomi og Morya fra Tibet skal ha overført til henne ved telepatisk midler.  
[[Fil:Planetarychain.png|thumb|Slik framstilte HPB en runde - en  serie inkarnasjoner av en planet]]
Kritikere hevder at hun selv hadde funnet opp ''Dzyans stanzer'', men nyere religionsforskning og vitnesbyrd fra tibetansk hold viser likevel at er samsvar mellom madame Blavatskys lære og aspekter av [[tibetansk buddhisme]]. Den nåværende [[Tenzin Gyatso|Dalai Lama]] har ved flere anledninger besøkt Teosofisk samfunn i Adyar, og deltatt på teosofiske arrangementer andre steder. Han har berømmet Blavatskys store innsats for å spre kunnskapen om tibetanske religiøse tradisjoner.

Madame Blavatsky skriver at mennesket eksisterer på mange plan, fra det guddommelige til det fysiske. Hun skriver om forsvunne høykulturer på [[Atlantis]] og i [[Egypt]]. Videre skriver hun at mennesket skal utvikle  seg gjennom en serie  på sju rotraser, hvorav dagens menneskehet stort sett  tilhører femte underrase av femte rotrase.  Blant Blavatskys tilhengere har enkelte grupper tatt hennes lære til inntekt for rasistiske ideologier. Blant annet spilte teosofiens [[raselære]] en rolle i utviklingen av [[nazismen]].   

Fra 1887 til sin død i 1891 levde madame Blavatsky i London. Foruten å gjøre ferdig ''Den Hemmelige Lære'', skrev hun flere mindre bøker, bl.a. ''Nøkkelen til teosofi'' og ''Stillhetens røst''. 

Hun deltok aktivt i den teosofiske virksomheten, som leder for den europeiske seksjonen, som redaktør for tidsskriftet ''Lucifer'', som inspirator og som foredragsholder, særlig i Blavatskylosjen. Hun tok dessuten initiativet til å opprette en «esoterisk seksjon» innen Teosofisk samfunn. Medlemmene av den esoteriske seksjonen fikk personlig instruksjon fra Madame Blavatsky  i spesielle emner, slik hun også hevdet at alle store religioner hadde sin esoteriske kjerne.   

Flere medlemmer i den esoteriske seksjonen, heriblant den irske poeten [[W. B. Yeats]], var også med i [[Golden Dawn|Det Gyldne Daggrys Hermetiske Orden]].

Madame Blavatsky formulerte et teoretisk grunnlag som de fleste moderne okkulte og esoteriske bevegelser verden over stadig bygger på.  Blant de viktigste videreførerne av Madame Blavatskys arbeide er [[Annie Besant]] og [[Charles Leadbeater]], [[Alice A. Bailey]] og [[Rudolf Steiner]].