Redigerer Hel (underverdenen) (avsnitt)

== Hels topografi ==
Med innflytelsen fra kristendommen får Helheim en langt dystrere og mørkere forestilling: et dødens rike med sin eget landskap. Hels rike, ''salar Heliar'', «Hels saler», det vil si Hels hus, er tenkt som et underjordisk rike, men enda lengre nede ligger Nivlhel, «det mørke Hel».<ref name="Steinsland_347"/> Man kunne dø fra Hel og gå til Nivlhel og ifølge Steinsland kan det bety om en ''andre'' død: når ætten ikke tar vare på den dødes ettermæle og ingen lenger kjenner til den døde. «Kan hende rommer Nivlhel de for lengst avdøde, de talløse, de ukjente fortidige slektsleddene.»<ref name="Steinsland_347"/> Videre «ned og nord» Nivlhel og [[Nivlheim]] blir dels omtalt som ulike steder, dels som det samme, men opprinnelig synes det som om Nivlheim (''Niflheimr'', «Tåkeheimen») var den nordligste, kalde delen av [[Ginnungagap]] fra før jorda ble skapt.<ref name="Lind_148">Lind (2007), s. 148</ref>

Da Odins sønn [[Hermod]] dro til Helheim for å forhandle om [[Balders død]] fikk han låne [[Sleipner]], Odins hest med åtte bein. Han red i ni dager gjennom mørke daler til han nådde [[Gjallarbrú]], som går over elva [[Gjöll]] (eller Gjoll, norrønt Gjǫll, fra «gjalling»),<ref name="Lind_74">Lind (2007), s. 74</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/gjall «gjall»], ''NAOB''</ref> og som er belagt med gull og voktes av møyen [[Modgunn]].<ref>[[Snorre Sturlason]] (1973): ''[[Den yngre Edda]]'' (Norrøne bokverk 42), Det Norske Samlaget; s 82</ref> Hun krevde å vite hvem han var, «i går reid fem [[fylking]]ar med daude menn over brua, men ikkje mindre dunar det av deg aleine.» Hermod fikk vite at Balder hadde ridd den samme vegen, og «ned og nord» går Helvegen.<ref>Holtsmark (1990), s.140.</ref> Videre gjennom grotten Gnipahelleren, der hunden [[Garm]] står i bånd, og inn gjennom Helgrinda.<ref name="Lind_96"/> Til sist var han i Helheim og kunne forhandle med stedets dystre herskerinne. 

''[[Den eldre Edda]]'' beskriver at Hel hersker over et enorme hus med mange tjenere, sammen med trellen Ganglate og trellkvinnen Ganglat, i hennes dødsrike. Snorre utbygget myten i morsk og uhyggelig retning, kanskje under kristen innflytelse, i ''[[Gylfaginning]]'' der han forteller om høye gjerder og grinder rundt Hels hus. Hun bor i Eljudne der dørstokken de døde stiger over heter Fallende Fare, tallerkenen Hunger, kniven Sult, senga Sykeleie og sengeforhenget Blikkende Ulykke.<ref>Steinsland (2005), s. 348</ref>