Redigerer Hekate (avsnitt)

== Navn og opprinnelse ==
=== Etymologi ===
[[Fil:Relief triplicate Hekate marble, Hadrian clasicism, Prague Kinsky, NM-H10 4742, 140995.jpg|thumb|Hekates trefoldighet med to andre kvinnelige figurer innrammet i ''ædicula'' (latin: «det lille hus»), med høy ''poloi'' (høy sylindrisk krone) på hodet, kledd i [[khiton]] og [[peplos]], med fakler i hendene. Liten marmorstatue, Hadrian-klassisisme.]]

Potensielle greske kildeord har blitt foreslått for gudinnens navn. Ordet ἑκών, som betyr «villig» (det vil si «hun som arbeider sin vilje» eller lignende), kan ha sammenheng med navnet Hekate.<ref> I det minste ved Hesiods bruk, se Clay, Jenny Strauss (2003): [https://archive.org/details/hesiodscosmos0000clay ''Hesiod's Cosmos'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-82392-7; s. 135. Clay lister opp en rekke forskere som har fremmet en eller annen variant av sammenhengen mellom Hekates navn og vilje (eksempelvis Walcot (1958), Neitzel (1975), Derossi (1975)). Forskeren ledes til å identifisere «the name and function of Hecate as the one ’by whose will’ prayers are accomplished and fulfilled.» Denne tolkningen vises også i Liddell-Scott, A Greek English Lexicon, for oppslagsordet  Hecate, som er anmerket som «lit. ’she who works her will’»</ref> Imidlertid har ingen kilder foreslått å angi ''vilje'' eller ''villighet'' som en viktig egenskap ved Hekate, noe som trekker denne påstanden i tvil.<ref name="Mooney">Mooney, Carol M. (1971): «Hekate: Her Role and Character in Greek Literature from before the Fifth Century B.C.», Open Access Dissertations and heses. Paper 4651.</ref>

Et annet gresk ord foreslått som opprinnelsen til navnet er hankjønnsordet av Hekate: Ἑκατός, ''Hekatos'', dokumentert som et obskurt tilnavn av [[Apollon]]<ref name="Henrichs"/> tolket som «den vidtrekkende».<ref>Wheelwright, P.E. (1975): [https://archive.org/details/metaphorreality0000whee_u1f6/page/144 ''Metaphor and Reality'']. Bloomington. ISBN 0-253-20122-5; [https://archive.org/details/metaphorreality0000whee_u1f6/page/144 s. 144].</ref> Dette har blitt foreslått i sammenligning med egenskapene til gudinnen [[Artemis]], sterkt assosiert med Apollon og ofte likestilt med Hekate i den klassiske verden. Tilhengere av denne [[etymologi]]en antyder at Hekate opprinnelig ble ansett som et aspekt av Artemis før sistnevntes adopsjon til den [[De tolv olympiske guder|olympiske pantheon]] (gudebolig). Artemis ville på det tidspunktet ha blitt sterkere assosiert med renhet og jomfruskap, på den ene siden, mens hennes opprinnelig mørkere egenskaper som hennes assosiasjon med [[magi]], de dødes sjeler og natten ville ha fortsatt å bli tilbedt adskilt under hennes tittel Hekate.<ref>Fairbanks, Arthur (1910): ''A Handbook of Greek Religion''. American Book Company.</ref>

Selv om Ἑκατός-teorien ofte anses som den mest sannsynlige greske opprinnelsen til navnet, redegjør ikke Ἑκατός-teorien for hennes tilbedelse i Anatolia, der hennes tilknytning til Artemis ser ut til å ha vært en sen utvikling, og de konkurrerende teoriene om at tilskrivelsen av mørkere aspekter og magi til Hekate var ikke selv opprinnelig en del av hennes kult.<ref name="Mooney"/> Den nederlandske lingvisten Robert S.P. Beekes avviste en gresk etymologi og foreslo en førgresk opprinnelse.<ref>Beekes, R.S.P. (2010): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 396.</ref>

=== Mulig opphav i Anatolia ===
Enkelte bevis kan tyde på at Hekate kan ha sin opprinnelse blant folket i [[Karia]] i sørvestlige [[Anatolia]],<ref>Burkert (1985), s. 171 («Hecate seems to have roots among the Carians of Asia Minor»); Hard (2004), s. 193 («To judge by the spread of related place-names and other evidence, Hekate originated in Caria in the south-western corner of Asia Minor, where she would have been worshipped as a principal goddess»); Johnston (2006), [https://referenceworks.brill.com/display/entries/NPOE/e505900.xml «Hecate»] (Hecate «probably stems from Caria and came to Greece around the archaic age»); Henrichs (2015): «Hecate» (Hecate's «Greek etymology is no guarantee that her name or cult originated in Greece. Possibly of Carian origin ... she is more at home on the fringes than in the centre of Greek polytheism.»). For et motsatt syn, se Berg (1974).</ref> regionen der de fleste ''teoforiske navn'' som påkaller Hekate,<ref>''Teomorft'', også kalt ''teoforisk navn'', er oftest i realiteten en setning. Navnet hvis prefiks igjen utgjør et navn, betegnelse eller referanse til en eller flere guder, eksempelvis Gudrun. Jf.  [https://www.merriam-webster.com/dictionary/theophoric «theophoric»], ''Merriam-Webster online dictionary''.</ref> som er attestert av [[Hekataios av Miletos|Hekataios]] eller [[Hekatomnos]], faren til [[Mausollos]],<ref>Kraus, Theodor (1960): ''Hekate: Studien zu Wesen u. Bilde der Göttin in Kleinasien u. Griechenland''. Heidelberg, DE.</ref> og hvor Hekate forble en stor gudinne (''Magna Dea'') også inn i historisk tid , på hennes uovertrufne kultsted i [[Lagina]] i Karia.<ref>Berg (1974), s. 128: Berg kommenterer Hekates godkjennelse av romersk hegemoni i hennes representasjon på pedimentet ved Lagina i Karia, som høytidelig en pakt mellom en kriger (Roma) og en [[Amasoner|amasone]] (Asia).</ref> Spesielt er det noen bevis på at hun kan være avledet fra de lokale [[Solgud|solgudinnene]] (se også [[Hettittene|hettittiske]] Arinna)<ref>Bryce, Trevor (2004): [https://archive.org/details/lifesocietyhitti00bryc ''Life and Society in the Hittite World'']. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-927588-5; s. 142–143.</ref> basert på lignende attributter.<ref>Bachvarova, Mary (mai 2010): «Hecate: An Anatolian sun-goddess of the underworld», ''SSRN Electronic Journal''. doi:[https://doi.org/10.2139%2Fssrn.1608145 10.2139/ssrn.1608145].</ref> Det er mange monumentene for Hekate i [[Frygia]] og Karia, men disse av sen dato.<ref>Kraus (1960), s. 52; liste s. 166 ff.</ref>

Hvis Hekates kult spredte seg fra Anatolia til Hellas, så bidro det muligens til en konflikt, ettersom hennes rolle allerede var fylt av andre mer framtredende guder i den greske gudeverden, framfor alt av [[Artemis]] og [[Selene]]. Dette resonnementet ligger bak den allment aksepterte hypotesen om at hun var en fremmed guddom som ble innlemmet i det greske gudeverden. Bortsett fra i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'', gir ikke de greske kildene en konsistent historie om hennes opphav eller om hennes forhold i den greske gudeverden.

=== Mulig opphav i Egypt ===
En mulig teori om en fremmed opprinnelse for navnet kan være [[Heqet]] (''ḥqt''), en egyptisk gudinne for fruktbarhet og fødsel, visualisert med froskehode, og som i likhet med Hekate også ble assosiert med ḥqꜣ,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%B8%A5q%EA%9C%A3 «ḥqꜣ»], ''Wiktionary''</ref> «hersker».<ref> McKechnie, Paul R.; Guillaume, Philippe (2008): [https://books.google.com/books?id=dLr7rXZB35cC&pg=PA133 ''Ptolemy the second Philadelphus and his world'']. BRILL. ISBN 978-90-04-17089-6; s. 133.</ref> Ordet ''heka'' på det egyptiske språket er også både ordet for «magi» og navnet på guden for magi og [[medisin]], [[Heka]].<ref>Mark, Joshua J.: [https://www.worldhistory.org/Heka/ «Heka»], ''World History Encyclopedia''</ref>