Redigerer Heistad (avsnitt)

== Historie ==
Gården Heistad ble omkring 1610 delt i to bruk. Disse to brukene ble i [[1783]] igjen samlet under én eier, [[Hans Chrystie (1720-1797)|Hans Chrystie]], som også eide gården Nedre Lunde.

Etter 1689 var Heistad gård den ene av i alt to postgårder på veien fra Brevik til Skien.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807675|tittel=Med post i 300 år: Brevik postkontor 1689-1989|etternavn=Sørensen|fornavn=Johnny|dato=1989|utgiver=Brevik historielag|år=|isbn=|serie=Årbok (Brevik historielag : trykt utg.) 1988, årg. 9|utgivelsessted=Brevik|side=17|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Fra slutten av [[1800-tallet]] økte tilflyttingen til Heistad, og i [[1894]] ble det bygget en skole. Det ble etablert eget postkontor den [[1. desember]] [[1895]]. Postkontoret holdt lenge hus i et lite forretningslokale i Øvre Lundeveg 124, men flyttet etterhvert til forretningsgården i Fjordgløttvegen 5. Fra 1968, da systemet med [[Norges postnumre|postnumre]] ble etablert, het postkontoret «3940 Heistad». Postkontoret ble nedlagt 1. mars [[1998]]. Heistad skole ble oppført i [[1937]] og ble revet i [[2015]]. Den nye skolen i Lundedalen stod ferdig i [[2012]]. [[Fil:Nordre dam heistad.JPG|thumb|250px|«Nordre Dam» el. «Lundedammen», som ligger like ved Heistadtangen. Tidligere dam hvor Heistad isforretning drev [[isdrift]]. Dammen er bygget opp av jordvoller og mur, og demmer opp Heistadbekken før den løper ut i Eidangerfjorden. Dammen ble restaurert i 2007, etter at den gamle jordvollen brast noen år tidligere. {{byline|Peter Kristoffersen}}]]

=== Heistad isforretning og iseksporten ===
Fra [[1820-årene]] var det en ikke ubetydelig [[isdrift]] med tilhørende iseksport fra hele Porsgrunnsområdet, «Heistad isforretning» holdt til her, og var en av mange steder for produksjon og utskiping av is langs vestsida av Eidangerfjorden. Det ble skåret isblokker fra den kunstige [[isdam]]men «Nordre dam» på Nedre Lunde, og også fra en dam øverst i Fjordgløttveien kalt Heistaddammen. Isproduksjonen vedvarte frem til slutten av [[1920-årene]].

=== Industri ===
I [[1920]] startet et firma fra Oslo en trådtrekkingsfabrikk på Tangen nedenfor Heistad stasjon (stasjonen lå der planovergangen i enden av Fjordgløttveien i dag befinner seg). Denne bedriften gikk konkurs før den var startet, og lokalene ble overtatt for drift av kandiserings- og glasseringsfabrikk.

Fabrikken fikk navnet '''Heistad Fabrikker a/s'''. Fabrikken startet produksjon av eplemost fra vrakfrukt som ble skaffet fra de store eplegårdene i [[Sauherad]]. Man ønsket å få i gang dyrking av frukt i større utstrekning i Heistadområdet og omegn, men det viste seg vanskelig å oppnå god nok kvalitet på frukten i det fuktige kystklimaet. Fabrikken produserte både syltetøy og ulike konservesprodukter som rødbeter, rødkål, surkål og sylteagurker, og Heistad-logoen var i mange år velkjent i hele Norge.

Fabrikken ble kjøpt opp av Telemark Industriutvikling (TIN), som nedla fabrikken [[1. mars]] [[1988]], og 43 ansatte ble sagt opp. Produksjonsutstyr og varemerker ble solgt til [[Orkla (selskap)|Orkla]], og TIN utviklet boligområdet Heistadtangen på området. I dag finnes det også et treningssenter på området.

Om lag 2&nbsp;km vest for Heistad ligger '''Kjørholt kalksteinsbrudd''' som er tilknyttet Dalen-Kjørholt gruver og [[Norcem]] i [[Brevik]]. Gruvedriften her startet i [[1916]]. I gruvene blir det hovedsakelig utvunnet [[Ordovicium|ordovicisk]] [[kalkstein]] fra [[Oslofeltet]]. Kalksteinen brukes til [[sement]]produksjon. Gruvene strekker seg langt under Eidangerfjorden, og er Norges største gruve i drift og verdens største underjordiske kalksteinsgruve. Tidligere var [[Taubane|godstaubanen]] med vagger (fritthengende vogner under kabel) et landemerke på Heistad. Den gikk fra Kjørholt gruve til Norsk Hydro på Herøya for transport av kalkstein. Taubanen var i drift frem til [[1982]]. Denne er i dag revet, men et par av de lavere mastene er satt opp på utstilling ved kanalen på [[Herøya]] med kabler og vagger montert.

Det helnorske, familieeide selskapet '''[[Beha|BEHA Fabrikker/BEHA Elektro]]''' som lager diverse elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad. Tidligere var BEHA fabrikker lokalisert like ved [[Porsgrunn stasjon]]. I Lundedalen finnes også Heistad ungdomsskole, legesenter, Heistadhallen med idrettshall/svømmehall og diverse mindre bedrifter.

Før [[1964]] var Heistad en del av [[Eidanger]] kommune. Planene om en kommunesammenslåing av seks kommuner til Grenland kommune fikk ikke flertall, og planene ble skrinlagt i 2015.