Redigerer Heidelbergmennesket (avsnitt)

==Taksonomi==
===Forskningshistorie===

Det første [[fossil]]et, Mauer 1, var et kjevebein som ble oppdaget i 1907 av grusarbeideren Daniel Hartmann (1854–1952). Funnstedet var et grustak i kommunen [[Mauer (Baden)|Mauer]] i [[storhertugdømmet Baden]], omkring 10 km sørøst for Heidelberg. I 1908 ble en vitenskapelig publikasjon utgitt av den tyske antropologen Otto Schoetensack (1850–1912) ved Universitetet i Heidelberg. Publikasjonen var en [[artsbeskrivelse]], og fastslo at kjeven hadde tilhørt en egen art som var yngre enn ''[[homo erectus]]'', men eldre enn neandertalerne. Schoetensack introduserte artsnavnet ''homo heidelbergensis''.<ref>{{cite journal|first=K. |last=Harvati |year=2007 |url= http://www.geo.uni-tuebingen.de/fileadmin/website/arbeitsbereich/ufg/palaeoanthropologie/Harvati/085-094_GFU16_Harvati.pdf |title=100 years of ''Homo heidelbergensis'' – life and times of a controversial taxon |journal=Mitteilungen der Gesellschaft für Urgeschichte |volume=16 |page=85 |url-status=dead |archive-url= https://web.archive.org/web/20160304103545/http://www.geo.uni-tuebingen.de/fileadmin/website/arbeitsbereich/ufg/palaeoanthropologie/Harvati/085-094_GFU16_Harvati.pdf}}</ref> 
[[Fil:Steinheimer Urmensch Schaedel.jpg|thumb|upright|Replika av [[Steinheimskallen]].{{byline|Foto: NobbiP|7. september 2006}}]]
Han definerte dette som en ny art på grunn av kjevebeinets arkaiskhet — spesielt på grunn av dets enorme størrelse — og det var på denne tiden den hittil eldste menneskelige kjeve blant europeiske fossiler. I 2010 ble kjeven [[radiometrisk datering|radiometrisk datert]] til en alder på 609&nbsp;000 ± 40&nbsp;000 år.<ref>Günther A. Wagner et al.: Radiometric dating of the type-site for Homo heidelbergensis at Mauer, Germany. In: PNAS, Band 107, Nr. 46, 2010, S. 19726–19730, doi:10.1073/pnas.1012722107</ref>

Kjeven er godt bevart, og mangler bare de venstre [[premolar]]er, deler av første venstre [[jeksel]], tuppen av venstre ''coroniode prosess'' i kjevehenget. Fragmenter av kjevens midterste seksjon ble funnet i to deler og ble limt sammen. Kjeven synes å ha tilhørt en ung voksen; dette går frem av en liten slitasje i tredje molar.<ref name=Mounier>{{cite journal |first1=A. |last1=Mounier |first2=F. |last2=Marchal |first3=S. |last3=Condemi |year=2009 |title=Is ''Homo heidelbergensis'' a distinct species? New insight on the Mauer mandible |journal=[[Journal of Human Evolution]] |volume=56 |issue=3 |pages=219–246 |doi=10.1016/j.jhevol.2008.12.006 |pmid=19249816}}</ref>

I 1933 oppdaget [[Karl Sigrist]] (1885–1986) Steinheimskallen i midten av et 15 meter høyt grustak i Sigristschen Kiesgrube i nærheten av Steinheim an der Murr i Oberamt Marbach, 20 km nord for Stuttgart. Skallen antas å ha tilhørt en 25 år gammel kvinne som levde for mellom 250 000 og 350 000 år siden.<ref>uni-stuttgart.de, Historisches Institut, Ur- und Frühgeschichte «Mauer an der Elsenz und Steinheim an der Murr – Urmenschen-Fundstätten in Baden-Württemberg von Weltrang».</ref> Dette var det andre funnet i Tyskland og i Europa som sådan.

I 1993 oppdaget arkeologen [[Mark Roberts (arkeolog)|Mark Roberts]] (f. 1961) og hans team fra ''[[UCL Institute of Archaeology|Institute of Archeology ved University College London]]'' tre fossiler i [[Boxgrove]] i [[Sussex]], [[England]]. Fossilene av Boxgrovemennesket er datert til å være omkring 500.000 år gamle, og antas å ha tilhørt ''homo heidelbergensis''. Fossilene består av en del av et [[tibia|skinneben]] (tibia) og to tenner. Skinnebeinet er fra en voksen velbygd mann med en høyde på 177–182 cm, og tennene er trolig fra samme individ.<ref name="Roberts_etal1994">{{Cite journal |last1=Roberts |first1=M. B. |last2=Stringer |first2=C. B. |last3=Parfitt |first3=S. A. |year=1994 |title=A hominid tibia from Middle Pleistocene sediments at Boxgrove, UK |journal=Nature |volume=369 |issue=6478 |pages=311–313 |doi=10.1038/369311a0 |pmid=8183368 |bibcode=1994Natur.369..311R |s2cid=29743115 }}</ref> 

I 2014 ble [[skalle|menneskekranium]] Aroeira 3 oppdaget i [[Aroeirahulen]] i [[Portugal]]. Det er ~400 000 år gammelt og er det tidligste spor av mennesker i Portugal. Kraniet tilhører ''homo heidelbergensis''.<ref name="Daura et al">[http://www.pnas.org/content/early/2017/03/07/1619040114.full.pdf?with-ds=yes Joan Daura] {{Wayback|url=http://www.pnas.org/content/early/2017/03/07/1619040114.full.pdf?with-ds=yes |date=20170318170157 }} [[et al.]]: ''New Middle Pleistocene hominin cranium from Gruta da Aroeira (Portugal).'' In: ''[[Proceedings of the National Academy of Sciences]] (PNAS)'' Online pre-release, 13. mars 2017.</ref>

I 1925 ble ''Galileamennesket'' oppdaget i Mugharet el-Zuttiyeh i Israel. I 1939 ble det kategorisert av [[Arthur Keith]] (1866–1955) og [[Theodore D. McCown]] (1908–1969) som ''palaeoanthropus palestinensis''.<ref>[https://archive.org/stream/stoneageofmountc02join#page/18/mode/1up The stone age of Mount Carmel : report of the Joint Expedition of the British School of Archaeology in Jerusalem and the American School of Prehistoric Research, 1929–1934], p. 18</ref> I dag er det klassifisert som ''homo heidelbergensis''.<ref name="Cartmill-Smith">{{Cite book |title=The Human Lineage |last1=Cartmill |first1=Matt |last2=Smith |first2=Fred H. |url={{Google books |id=5TRHOmTUTP4C |page=320 |plainurl=yes }} |page=320 |publisher=[[John Wiley & Sons]] |year=2009 |isbn=978-0471214915}}</ref><ref>{{cite book |url={{Google books |id=vHKuxy69Lc8C |page=59 |plainurl=yes }} |title=The Palaeolithic Origins of Human Burial |first=Paul |last=Pettitt |publisher=Routledge |year=2013 |page=59 }}{{cite book |url={{Google books |id=Kl8gAwAAQBAJ |page=90 |plainurl=yes }} |title=Human Adaptation in the Asian Palaeolithic: Hominin Dispersal and Behaviour during the Late Quaternary |first=Ryan J. |last=Rabett |publisher=Cambridge University Press |year=2012 |page=90 }}</ref> Kraniet har en alder på mellom 200.000 og 500.000 år.

[[Fil:Homo rodhesiensis model in Kelvingrove.JPG|thumb|upright|Replika av [[Kabwe 1]].{{byline|Foto: Nachosan|18. august 2010}}]]
I 1921 ble kraniet [[Kabwe 1]] oppdaget av den [[sveits]]iske gruvearbeideren Tom Zwiglaar i [[Kabwe]], Zambia (på denne tiden Broken Hill, nordlige Rhodesia). Det ble definert som tilhørende arten ''[[homo rhodesiensis]]'', av den engelske [[paleontologi|paleontologen]] [[Arthur Smith Woodward]] (1864–1944).<ref>{{cite book|chapter-url=https://books.google.com/books?id=oIoT1RcFeCwC&q=kabwe+1+type+specimen&pg=PT375 |editor-first=David R. |editor-last=Begun |title=A Companion to Paleoanthropology |chapter=The African Origin of ''Homo sapiens'' |publisher=[[John Wiley & Sons]] |year=2012 |isbn=9781118332375}}</ref> Kraniet mellom 274,000 og 324,000 år gammelt.

Saldanhakraniet ble funnet i 1953 i Sør-Afrika, og er estimert til å være omkring 500,000 år gammelt.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=440TmWXToLAC&q=Homo+rhodesiensis&pg=PT1354 |title= Wiley-Blackwell Encyclopedia of Human Evolution, 2 Volume Set |date= 31. mars 2011|isbn= 9781444342475 |last1= Wood |first1= Bernard }}</ref>

I 1973 ble Ndutukraniet oppdaget på den vestlige kyststripe av Ndutusjøen, en sodasjø i [[Serengeti]], som er nabo til Maseksjøen og Main Gorge i [[Olduvai Gorge|Olduvai]]. Det ble også funnet verktøy. En [[absolutt datering]] og [[racemisk datering]] har gitt en alder på 500,000 og 600,000 år.<ref name="Mturi_1967">Mturi, A A (August 1976). “New hominid from Lake Ndutu, Tanzania”. Nature 262: 484-485.</ref>

I 1976 ble Bodokraniet oppdaget i Bodo D'ar, i dalen til elven i Awash i Etiopia. Det er 600,000 år gammelt,<ref>{{cite web |url=http://www.fossilized.org/Human_paleontology/_sites_expanded.php?primy_key=245 |title= Bodo – Paleoanthropology site information |publisher= Fossilized org |access-date=9. desember 2015}}</ref> og ble funnet av en ekspedisjon ledet av Jon Kalb.<ref>{{cite web |url=http://www.skullsunlimited.com/record_species.php?id=3910 |title=Bodo Skull and Jaw |publisher=Skulls Unlimited |access-date=9. desember 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151208061300/http://www.skullsunlimited.com/record_species.php?id=3910}}</ref> Kraniet er kategorisert som tilhørende ''homo heidelbergensis'',<ref>{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/1233764/Bodo?anchor=ref892244 |title= Bodo fossil |publisher= Britannica Encyclopedia |access-date=9. desember 2015}}</ref> og har egenskaper som representerer en overgangsform mellom ''[[homo ergaster]]'' / ''erectus'' og ''homo sapiens''.<ref>{{cite web |url=http://nutcrackerman.com/2015/04/07/meet-bodo-and-herto/ |title= Meet Bodo and Herto There is some discussion around the species assigned to Bodo |publisher= Nutcracker Man |date=7. april 2015}}</ref>

===Klassifiseringens historie===
Heidelbergmennesket og ''homo rhodesiensis'' var to av mange foreslåtte arter av ''homo'' i [[mellompleistocen]] som ble beskrevet i første halvdel av det 20. århundre. I 1950-årene omtalte [[Ernst Mayr]] (1904–2005) et «forvirrende mangfold av navn», og bestemte seg for å definere kun tre arter av ''homo'': ''Homo transvaalensis'' (''[[australopithecine]]''), ''homo erectus'' (som inkluderte Heidelbergmennesket) og ''homo sapiens'' (moderne mennesker og neanderthalere). Selv om han senere endret oppfatning om australopithecine, ved å anerkjenne ''[[australopithecus]]'', ble hans kategorisering vidt anerkjent i de påfølgende tiår.<ref name=Schwartz2010>{{cite journal|last1=Schwartz |first1=J. H. |author-link1=Jeffrey H. Schwartz |last2=Tattersall |first2=I. |author-link2=Ian Tattersall |year=2010 |title=Fossil evidence for the origin of ''Homo sapiens'' |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=143 |issue=S51 |pages=96–98; 101–103 |doi=10.1002/ajpa.21443 |pmid=21086529 |doi-access=free}}</ref>
[[File:Bodo cranium.jpg|thumb|upright|Bodokraniet]]
Kategoriseringen av ''homo heidelbergensis'' som ''homo erectus'' ble benektet av den amerikanske antropologen [[Francis Clark Howell]] (1925–2007) i 1960. I 1974 påpekte den britiske antropologen [[Chris Stringer]] (f. 1947) likheter mellom Kabwe 1 og den greske [[Petralonagrotten|Petralonakraniet]] på den ene siden og kraniene til moderne mennesker og neandertalere på den andre siden. Stringer betegnet de to førstnevnte som ''homo sapiens [[sensu lato]]'' («i videste forstand»). I 1979 fant Stringer og den [[Finland|finske]] antropologen [[Björn Kurtén]] (1924–1988) ut at Kabwe 1 og Petralonakraniet er knyttet til [[Cromer-komplekset]] liksom Mauer 1, og postulerte at disse tre befolkninger var beslektet med hverandre. De argumenterte for at de tilhørte ''homo (sapiens?) heidelbergensis'' eller ''homo (sapiens?) rhodesiensis''.<ref name=Stringer2012>{{cite journal|first=C. B. |last=Stringer |author-link=Chris Stringer |year=2012 |title=The status of ''Homo heidelbergensis'' (Schoetensack 1908) |journal=[[Evolutionary Anthropology (journal)|Evolutionary Anthropology]] |volume=21 |issue=3 |pages=101–104 |doi=10.1002/evan.21311 |pmid=22718477 |s2cid=205826399 |doi-access=free}}</ref>

Videre arbeide som var påvirket av Stringer, palaeoantropologen [[Ian Tattersall]] (f. 1945), og evolusjonsbiologen Phillip Rightmire påviste enda flere forskjeller mellom Heidelbergmennesket og ''homo erectus'' ''sensu stricto'' («i streng forstand»).<ref name=Lumley2015>{{cite journal|first=M.-A. |last=de Lumley |year=2015 |title=L'homme de Tautavel. Un ''Homo erectus'' européen évolué. ''Homo erectus tautavelensis'' |journal=L'Anthropologie |volume=119 |issue=3 |pages=344–346 |doi=10.1016/j.anthro.2015.06.001}}</ref> Idag er klassifiseringen ''homo heidelbergensis'' derfor alment akseptert. Det palaeontologiske institutt ved [[Universitetet i Heidelberg]], hvor Mauer 1 har blitt oppbevart siden 1908, endret merkelappen fra ''homo erectus heidelbergensis'' til ''homo heidelbergensis'' i 2015.<ref>{{cite web|url=http://www.geow.uni-heidelberg.de/einrichtungen/museum/homo.html |title=Homo heidelbergensis |language=de |publisher=Sammlung des Instituts für Geowissenschaften |access-date=29. november 2015}}</ref>

I 2010 prøvde den amerikanske fysiske antropologen [[Jeffrey H. Schwartz]] (f. 1948) og Tattersall å klassifisere også [[Dalimennesket]] og homininene fra [[Jinniushan]], Kina — som ''homo heidelbergensis''.<ref name=Schwartz2010>{{cite journal|last1=Schwartz |first1=J. H. |author-link1=Jeffrey H. Schwartz |last2=Tattersall |first2=I. |author-link2=Ian Tattersall |year=2010 |title=Fossil evidence for the origin of ''Homo sapiens'' |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=143 |issue=S51 |pages=96–98; 101–103 |doi=10.1002/ajpa.21443 |pmid=21086529 |doi-access=free}}</ref> Dette er ikke alment akseptert. I 2008 ble fossile funn av ''homo denisova'' oppdaget i Sibir; det er nå postulert at disse asiatiske funnene kan representere samme eller en beslektet art.<ref name=Stringer2012/> De nevnte funn og andre asiatiske funn slik som [[Hualonggrotten|Hualongmennesket]], ''[[homo longi]]'' eller det [[india|indiske]] Narmadamennesket, forblir derfor fortsatt en gåte.<ref name=Buck2014>{{cite journal|year=2014 |title=''Homo heidelbergensis'' |journal=Current Biology |language=en |volume=24 |issue=6 |pages=R214–R215 |doi=10.1016/j.cub.2013.12.048 |pmid=24650901 |issn=0960-9822 |last1=Buck |first1=L. T. |last2=Stringer |first2=C. B. |author-link2=Chris Stringer |doi-access=free}}</ref>

I [[Sima de los Huesos]] i [[det arkeologiske funnstedet Atapuerca]], [[Spania]], begynte de spanske palaeontologene [[Emiliano Aguirre]] (1925–2011), José María Basabe og Trinidad Torres utgravninger av arkaiske mennesker i 1976. I 1990 var det funnet rester av omkring 600 mennesker, og i 2004 hadde antallet vokst til omkring 4,000. Dette representerer minst 28 individer, herav et barn og flere ungdommer.<ref>{{cite journal |first1=J. M. B. |last1=de Castro |first2=I. |last2=Martínez |first3=A. |last3=Gracia-Téllez |first4=M. |last4=Martinón‐Torres |first5=J. L. |last5=Arsuaga |author-link5=Juan Luis Arsuaga |year=2020 |title=The Sima de los Huesos Middle Pleistocene hominin site (Burgos, Spain). Estimation of the number of individuals |journal=The Anatomical Record |volume=304 |issue=7 |pages=1463–1477 |doi=10.1002/ar.24551 |pmid=33099880 |s2cid=225069666}}</ref> I 1997 ble disse kategorisert som ''homo heidelbergensis'' av den spanske palaeoantropologen [[Juan Luis Arsuaga]] (f. 1954), men i 2014 trakk han dette utsagnet tilbake. De er nå klassifisert som neanertalere.<ref>{{cite journal|first1=M. |last1=Meyer |first2=J.-L.|last2=Arsuaga |author-link2=Juan Luis Arsuaga |first3=C. |last3=de Filippo |display-authors=et al. |year=2016 |title=Nuclear DNA sequences from the Middle Pleistocene Sima de los Huesos hominins |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=531 |issue=7595 |pages=504–507 |doi=10.1038/nature17405 |pmid=26976447 |bibcode=2016Natur.531..504M |s2cid=4467094}}</ref>

====«Rotet i midten»====
[[Fil:IMJ view 20130115 192522.jpg|thumb|upright|Galileakraniet i Israel Museum]]
Mellompleistocen har blitt omtalt som «rotet i midten» (''muddle in the middle''), fordi klassifiseringen av arkaiske mennesker i denne perioden er svært omdiskutert. Forfedrene til moderne mennesker og neanderthalere delte seg i denne perioden, og ''homo heidelbergensis'' betraktes vanligvis som denne felles stamfaren.<ref>{{cite journal |last1=Stringer |first1=Chris |author-link=Chris Stringer |year=2012 |title=Comment: What makes a modern human |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=485 |issue=7396 |pages=33–35 [34] |doi=10.1038/485033a |pmid=22552077 |bibcode=2012Natur.485...33S |s2cid=4420496 |doi-access=free}}</ref><ref name=Buck2014/> Det er også omdiskutert om ''homo heidelbergensis'' i Europa er samme art som ''homo rhodesiensis'' i Afrika.<ref>{{cite journal |last1=Grün |first1=Rainer |last2=Pike |first2=Alistair |last3=McDermott |first3=Frank |last4=Eggins |first4=Stephen |last5=Mortimer |first5=Graham |last6=Aubert |first6=Maxime |last7=Kinsley |first7=Lesley |last8=Joannes-Boyau |first8=Renaud |last9=Rumsey |first9=Michael |last10=Denys |first10=Christiane |last11=Brink |first11=James |last12=Clark |first12=Tara |last13=Stringer |first13=Chris |title=Dating the skull from Broken Hill, Zambia, and its position in human evolution |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |date=1. april 2020 |doi=10.1038/s41586-020-2165-4 |volume=580 |issue=7803 |pages=372–375 |pmid=32296179 |bibcode=2020Natur.580..372G |s2cid=214736650 |url=https://eprints.soton.ac.uk/439146/1/Grun_Broken_Hill_submission.pdf }}</ref><ref name="White03">{{Cite journal |last1=White |first1=Tim D. |author-link=Tim White (anthropologist) |last2=Asfaw |first2=B. |last3=DeGusta |first3=D. |last4=Gilbert |first4=H. |last5=Richards |first5=G. D. |last6=Suwa |first6=G. |last7=Howell |first7=F. C. |year=2003 |title=Pleistocene ''Homo sapiens'' from Middle Awash, Ethiopia |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=423 |issue=6491 |pages=742–747 |doi=10.1038/nature01669 |pmid=12802332 |bibcode=2003Natur.423..742W |s2cid=4432091 }}</ref><ref>{{cite journal|last=Asfaw |first=Berhane |year=2005 |title=A new hominid parietal from Bodo, middle Awash Valley, Ethiopia |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=61 |issue=3 |pages=367–371 |doi=10.1002/ajpa.1330610311 |pmid=6412559 |author-link=Berhane Asfaw}}</ref><ref name=Rightmire2005>{{cite journal|last=Rightmire |first=G. Philip |year=2005 |title=The Lake Ndutu cranium and early ''Homo sapiens'' in Africa |journal=[[American Journal of Physical Anthropology]] |volume=61 |issue=2 |pages=245–254 |doi=10.1002/ajpa.1330610214 |pmid=6410925}}</ref> 

''Homo rhodesiensis'' betraktes også som forgjengeren til [[arkaisk homo sapiens]]. Mauer 1 har mange trekk som mangler i funn av ''heidelbergmennesket'' fra Afrika. Dette gir grunn til å hevde at ''homo rhodesiensis'' var en egen søsterart av ''heidelbergmennesket'' som ikke var direkte koblet til samme utviklingslinje.<ref name=Buck2014/>

Det finnes også funn fra Mellompleistocen i Europa som verken kan kategoriseres som ''homo erectus'', ''homo heidelbergensis'' eller neandertalere. Eksempler er ''[[homo cepranensis]]'', ''[[Petralonagrotten|archanthropus]]'', [[Underkjeven fra Mala Balanica|Mala Balanica mennesket]] og [[Tautavelmennesket]]. Dette er morfologiske overgangsformer mellom ''homo erectus'' og ''homo heidelbergensis'' som er vanskelig å plassere i ovennevnte kategorier. Det har derfor blitt foreslått at det må ha vært flere menneskearter og flere utviklingsliner i Europa.<ref>{{cite journal|first1=J. M. B. |last1=de Castro |first2=M. |last2=Martinón‐Torres |first3=J. L. |last3=Arsuaga |author-link3=Juan Luis Arsuaga |first4=E. |last4=Carbonell |year=2017 |title=Twentieth anniversary of ''Homo antecessor'' (1997–2017): a review |journal=[[Evolutionary Anthropology (journal)|Evolutionary Anthropology]] |volume=26 |issue=4 |page=164 |doi=10.1002/evan.21540 |pmid=28815959 |s2cid=11442202}}</ref> I 2015 forslo Marie Antoinette de Lumley at disse overgangsformene har blitt spaltet av som en egen underart av ''homo erectus''. Tautavelmennesket ble eksempelvis betegnet som ''homo erectus tautavelensis''.<ref name=Lumley2015/>
[[Fil:Aroeira3.jpg|thumb|upright|]]
I 2018 foreslo Mirjana Roksandic og hennes kollegaer å bruke benevnelsen ''homo heidelbergensis'' til bare å gjelde funn uten noen neanderthalertrekk.<ref>{{cite journal|last1=Roksandic |first1=Mirjana |last2=Radović |first2=Predrag |last3=Lindal |first3=Joshua |date=februar 2018 |title=Revising the hypodigm of ''Homo heidelbergensis'': A view from the Eastern Mediterranean |url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1040618216309545 |journal=Quaternary International |language=en |volume=466 |pages=66–81 |doi=10.1016/j.quaint.2017.10.013 |bibcode=2018QuInt.466...66R}}</ref> Problemet med denne tilnærmelsen er at det ikke er noe klart definert morfologisk skille mellom den yngste representant for Heidelbergmennesket (nemlig Steinheimskallen) og de tidligste kjente neanderthalere (individene fra Sima de los Huesos, funn i [[Biache-Saint-Vaast]], Frankrike, [[neanderthalerne fra Ehringsdorf]], Tyskland og  [[saccopastorekraniene]] fra [[Italia]]).<ref name=Rightmire1998>{{cite journal|title=Human Evolution in the Middle Pleistocene: The Role of ''Homo heidelbergensis'' |first=G. Philip |last=Rightmire |journal=Evolutionary Anthropology |volume=6 |issue=6 |pages=218–227 |doi=10.1002/(SICI)1520-6505(1998)6:6<218::AID-EVAN4>3.0.CO;2-6 |year=1998 |url=http://archeo.uw.edu.pl/zalaczniki/upload23.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20151013200927/http://archeo.uw.edu.pl/zalaczniki/upload23.pdf |archive-date=13. oktober 2015}}</ref>

I 2021 foreslo den [[canada|canadiske]] paleantropologen Mirjana Roksandic og hennes kolleger å omdøpe ''homo rhodesiensis'' til ''[[homo bodoensis]]'', og kalle arten opp etter Bodokraniet. De mente at navnet ''rhodesiensis'', til ære for den engelske diamantmagnaten [[Cecil Rhodes]] (1853–1902), var nedverdigende for den sorte befolkningen i [[Sør-Afrika]].<ref name="Roksandic Radović Wu Bae 2021">{{cite q| Q109321060 |last=Roksandic |first=Mirjana |last2=Radović |first2=Predrag |last3=Wu |first3=Xiu‐Jie |last4=Bae |first4=Christopher J. |doi-access=free}}</ref>

Hun foreslo også å fullstendig fjerne benevnelsene ''homo heidelbergensis'' og ''homo rhodesiensis''. Hun forslo å klassifisere alle funn av ''homo heidelbergensis'' i Europa som neanderthalere, og bruke betegnelsen ''homo bodoensis'' om afrikanske funn samt flere funn av arkaiske mennesker i Europa (de morfologiske mellomformene nevnt ovenfor). ''Homo bodoensis'' er ifølge dette synet en forgjenger til moderne mennesker, men er ikke en felles stamfar til moderne mennesker og neanderthalere. De morfologiske mellomformene mellom ''homo erectus'' og ''homo heidelbergensis'' hevdet hun ble forårsaket av periodiske migrasjoner ''homo bodoensis'' inn i Europa som blandet seg med den europeiske befolkning.<ref name=Roksandic2021>{{cite journal |last1=Roksandic |first1=M. |last2=Radović |first2=P. |last3=Wu |first3=X.‐J. |last4=Bae |first4=C. J. |year=2021 |title=Resolving the "muddle in the middle": The case for ''Homo bodoensis'' sp. nov. |journal=[[Evolutionary Anthropology (journal)|Evolutionary Anthropology]] |volume=31 |issue=1 |pages=20–29 |doi=10.1002/evan.21929 |pmid=34710249 |doi-access=free}}</ref>

Chris Stringer og flere har avvist denne taksonomiske anbefaling, fordi den ikke løser opp i det grunnleggende problemet med «rotet i midten». I stedet innføres bare en ny forvirring. Dessuten krenker den reglene for [[Nomenklatur (biologi)|biologisk nomenklatur]]<ref>{{cite journal|first=E.|last=Delson|first2=C.|last2=Stringer|year=2022|title=The naming of ''Homo bodoensis'' by Roksandic and colleagues does not resolve issues surrounding Middle Pleistocene human evolution|journal=Biology Letters|volume=17|issue=1|doi=10.1098/rsbl.2020.0754}}</ref><ref>{{cite journal|first=E.|last=Sarmiento|first2=M.|last2=Pickford|year=2022|title=Muddying the muddle in the middle even more|journal=Evolutionary Anthropology|doi=10.1002/evan.21952}}</ref>