Redigerer Heidelberg (avsnitt)

==Historie==
Det tidligste beviset for [[menneske]]r i [[Europa]] ble funnet i [[1907]]. Funnet bestod av et [[kjeve]]ben av «[[Homo heidelbergensis|Heidelbergmannen]]» som er antatt å være 500&nbsp;000 år gammelt.

Der var en [[keltere|keltisk]] festning i det [[5. århundre f.Kr.]] på ''Heiligenberg'', eller «helgenenes fjell», som ble brukt som tilfluktssted og tilbedelsessted. 24. [[Romerriket|romerske]] [[kohort (militær)|kohort]] og 2. [[Kyrenaika|kyrenaikiske]] kohort (CCG XXIIII og CCH II CYR) bygget og okkuperte et fort her i [[40]]. Romerne bygget og vedlikeholdt ''castra'' (permanente leirer) og et signaltårn på bredden av [[Neckar]] og bygget en bro over elva. De første sivile bosetningene utviklet seg under leirens beskyttelse. Romerne ble værende til [[260]] da leiren ble erobret av [[germanere|germanske]] stammer. 

Det moderne Heidelberg kan spore sin begynnelse til det [[5. århundre]] da landsbyen ''Bergheim'' («fjellhjem») først er nevnt i dokumenter datert [[769]]. Bergheim ligger nå midt i dagens Heidelberg. Klosteret til [[Erkeengelen Mikael|St Mikael]] ble i [[863]] grunnlagt på Heiligenberg innenfor de doble murene til den keltiske festningen, og klosteret Neuberg ble grunnlagt i Neckar-dalen i [[1130]]. Samtidig utvidet biskopsetet i [[Worms]] sin innflytelse til dalen og grunnla [[Schönau-klosteret]] i [[1142]]. 

[[Huset Hohenstaufen]] tok i [[1155]] over borgen Heidelberg og bosetningene rundt, og [[Konrad av Hohenstaufen]] ble «[[pfalzgreve]] av Rhinen». Pfalzet gikk i [[1195]] over til [[huset Welf]] gjennom giftemål. Den første referansen til Heidelberg finnes i det dokument i klosteret Schönau som stammer fra [[1196]]. Dette regnes som grunnleggingsåret for Heidelberg. [[Ludvig I, hertug av Bayern]] fikk i [[1225]] pfalzet og borgen. To borger nevnes i [[1303]]. Den ene lå lenger oppe på fjellet og ble ødelagt av en [[krutt]]eksplosjon i [[1537]]. Dagens borg ble så bygget på stedet til den lavereliggende borgen. Pfalzgreven fikk i [[1356]] langtrekkende rettigheter i en [[den gyldne bulle av 1356|Gylden bulle]] i tillegg til å bli [[kurfyrste]].

Universitetet ble grunnlagt år [[1386]] av kurfyrst [[Ruprecht I]]. Universitetet spilte en ledende rolle i [[humanisme]]ns og [[reformasjonen]]s epoke og i tiden med konflikt mellom [[lutheranisme]] og [[kalvinisme]] i de [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]]ne. Heidelbergs [[bibliotek]] som ble grunnlagt i [[1421]], er det eldste offentlige bibliotek i Tyskland som fremdeles er intakt. Få måneder etter proklamasjonen av de 95 tesene, ble [[Martin Luther]] mottatt i april [[1518]] for å forsvare dem.
[[Fil:Belagerung Heidelbergs C-L 205.jpg|thumb|left|Beleiringen av Heidelberg i 1622]]
Kurfyrst [[Fredrik V]] (gift med [[Elisabeth av Bøhmen|Elisabeth Stuart]], datter av [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]]) ble i [[1620]] tilbudt tronen i [[Böhmen]]. Han ble kjent som «vinterkongen» siden han bare regjerte en vinter før det keiserlige [[huset Habsburg]] tok tronen tilbake med makt. Dette markerte starten på [[tredveårskrigen]]. 

Hærene til [[det katolske forbund]], ledet av [[Johann Tserclaes Tilly]], erobret Heidelberg etter en to måneder lang beleiring. Han gav ''[[Bibliotheca Palatina]]'' fra Den hellige ånds kirke som en gave til [[pave]]n. Den katolske bayerske grenen av [[huset Wittelsbach]] fikk kontroll over kurfyrstedømmet. Mot slutten av krigen klarte Fredrik Vs sønn, [[Karl I Ludvig]], å ta tilbake sine titler og landområder.

For å styrke sin dynastiske makt giftet han sin datter [[Liselotte von der Pfalz|Elisabeth Charlotte]] til [[Filip I av Orléans]], bror til [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], kongen i Frankrike. Etter at Karl Ludvigs sønn, kurfyrst [[Karl II, kurfyrste|Karl II]], døde i [[1685]], krevde Ludvig XIV at hans søster skulle arve. Kravet ble avslått, og [[Pfalziske tronfølgekrig|krig]] brøt ut. Byen og borgen ble tatt av franske styrker i [[1689]] og nesten totalt ødelagt i [[1693]].

Religiøse konflikter med borgere i Heidelberg fikk kurfyrst [[Karl III Filip, kurfyrste|Karl III Filip]] til å flytte sin bolig til nærliggende [[Mannheim]] i [[1720]]. Der ble den værende til kurfyrst [[Karl Theodor av Bayern|Karl Theodor]] ble kurfyrste i Bayern i [[1777]] og etablerte sitt hoff i [[München]]. 

Karl Theodor begynte å gjenoppbygge slottet i 1742. Et [[lyn]] ødela andre palassbygninger under gjenoppbyggingen i [[1742]], noe som førte til at arbeidet ble avbrutt. Heidelberg falt til [[Storhertugdømmet Baden]] i [[1803]]. [[Karl Fredrik, storhertug i Baden]], grunnla på nytt universitetet, kalt «Ruperto-Carola» etter sine to grunnleggere. Betydelige lærde gav universitetet snart berømmelse som en «kongelig bolig for intellektet».

Grev [[Karl von Graimberg]] som emigrerte fra [[den franske revolusjon]], begynte i [[1810]] med preserveringen av slottsruinene og etablerte en samling. Byen ble gjenoppbygget i [[barokken|barokk]]stil på det gamle gotiske grunnlaget i det [[18. århundre]]. Keisere av [[Østerrike]], keiseren av [[Russland]] og kongen av [[Preussen]] dannet i [[1815]] den «hellige alliansen» i Heidelberg.

Det ble i [[1848]] bestemt at en tysk nasjonalforsamling skulle ligge i Heidelberg. Byen var under Pfalz-Baden-opprøret i [[1849]] hovedkvarter for en revolusjonær hær som ble beseiret av en prøyssisk hær nær Waghäusel. Etter dette var den okkupert av prøyssiske styrker frem til [[1850]].

Universitetets ry ble forsterket av et antall betydelige [[lege]]r (Czerny, [[Wilhelm Heinrich Erb|Erb]], [[Ludolf von Krehl|Krehl]]) og humanister (Rohde, Weber, Gundolf) mellom 1920 og 1933.
[[Fil:Heiligenberg_Thingstätte.JPG|thumb|Thingstätte på Heiligenberg]]
Under det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet (1933–1945) hadde [[NSDAP]] stor oppslutning i Heidelberg. NSDAP var det største partiet i valgene før 1933. Ikke-arisk universitetspersonale ble diskriminert, og innen 1939 hadde universitetet «mistet» en tredjedel av sin stab av rasemessige eller politiske årsaker. Under [[Krystallnatten]] den [[9. november]] [[1938]] brente folk fra Heidelberg ned [[synagoge]]r to steder i byen. Dagen etter startet systematisk deportasjon av jøder, og 150 lokale jøder ble sendt til [[Dachau konsentrasjonsleir]]. [[22. oktober]] [[1940]] ble 6000 lokale jøder, inkludert 280 fra Heidelberg, deportert til en konsentrasjonsleir i Frankrike, [[Camp de Gurs]] under «Wagner Bürckel-hendelsen». Mellom 1934 og 1935 bygget nasjonalsosialistene gjennom [[Reichsarbeitsdienst]] et stort amfiteater på Heiligenberg til bruk for [[Schutzstaffel]]. Teateret kalles ''Thingstätte'' og brukes fremdeles til enkelte konserter og begivenheter. Det er ett av få gjenværende minner fra denne delen av Heidelbergs historie. 

[[USA|Amerikanske]] styrker inntok Heidelberg etter det nasjonalsosialistiske regimet den 30. mars 1945. Tyske styrker dro dagen før etter å ha sprengt den gamle broen, på den tiden det eneste krysningspunktet over [[Neckar]] for større kjøretøy. 

Heidelberg er en av de få tyske storbyer som klarte seg gjennom den andre verdenskrigens bombinger uten nevneverdige skader. Dette kan skyldes at Heidelberg hverken var et industrielt senter eller transportsenter, og at det dermed ikke hadde noen strategisk verdi å bombe i byen, og allierte luftangrep ble konsentrert om de nærliggende industrielle byene [[Mannheim]] og [[Ludwigshafen]]. Takket være kirurgen Karl Heinrich Bauer og filosofen Karl Jaspers ble universitetet gjenåpnet i 1945.