Redigerer Hede (avsnitt)

== Heden gjenvinnes til dyrkbar mark ==
Heden vokste raskt etter pestens og krigens herjinger, der gårder og [[husmannsplass]]er stod øde. Omkring 1750 var rundt en tredjedel av Jyllands jord omdannet til hede. I Vestjylland fantes det knapt et tre.<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hedeopdyrkning/</ref> Dermed kom det ikke inn skatter eller avgifter til [[statskassen]], men til sist meldte en Ludvig von Kahlen seg til å oppdyrke heden, og fikk i [[1755]] tildelt et område i [[Fjends kommune|Fjends herred]]. Etter åtte år ga han opp; men traktene rundt Kongenshus er fremdeles preget av tyske familienavn fra denne første koloniseringen av heden. «Kartoffeltyskere» ble de kalt,<ref>[https://snl.no/Kartoffeltysker «Kartoffeltysker», snl.no]</ref> ikke i nedsettende betydning, men fordi de innførte dyrkningen av [[potet]]er («kartofler»), hvitkål, [[rødkål]], [[grønnkål]], [[gulrøtter]], [[ert]]er og [[hirse]], som tidligere hadde vært så godt som ukjente i Danmark.<ref>Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», ''[[Kalundborg]] Folkeblad'' 9. august 2003</ref>

Da von Kahlen var reist, grodde heden til med lyng igjen. Stedet ble kjøpt opp av en dansk storkjøpmann i [[Hamburg]], Hans Dall,<ref>[https://viborg.dk/media/o5lbtmsu/kongenshus-mindepark_final_retvendt.pdf Brosjyre om Kongenshus minnepark]</ref> som kjøpte flere tomter i tillegg og slo dem sammen under det nåværende Kongenshus. Der fikk han åpnet en [[reinsdyr]]park, som ble passet av en samisk familie - [[same]]n Nordfjæld og hans kone Sara. Turistene strømmet til, og reinsdyrparken var åpen i rundt ti år. [[Jeppe Aakjær]] omtalte Dall og hans kompanjong Johannes Bech i [[satire|satiriske]] ordelag i en artikkel om Kongenshus i ''[[Skive (by)|Skive]] Folkeblad'' i 1923 (gjengitt i Aakjærs bok ''Fra Aagermuld og Hedesand'', 1930) med en beskrivelse av «reinleiren». Også Nordfjæld og hans hustru Sara ble sterkt kritisert av Aakjær, med [[rasisme|rasistiske]] undertoner. Nordfjæld omtales som «den lille Findjævel». Johs. Beck tok til motmæle i skriftet ''Sandheden om Renavlen'' (1926), der han forsvarte projektet.<ref>[https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/rensdyravl-i-danmark/1094744] Asbjørn Kolberg, [[Nord universitet]]: ''Om reinsdyrdrift på den danske heden'', 28. oktober 2017</ref>

[[Kampene ved Dybbøl|Tapet av hertugdømmene i Sønderjylland i 1864]] ble avgjørende for å igangsette oppdyrkingen av heden under [[motto]]et «''Hvad udad tabtes, skal indad vindes''». I den danske befolkningen var det stor interesse for «hedesaken», og der var i 1866 hele tre forsøk på å danne selskaper med formål å oppdyrke de jyske hedene. I 1866 introduserte det statsstøttede Hedeselskabet med Enrico Dalgas (1828-1894)<ref>[https://web.archive.org/web/20140812223621/http://www.hedeselskabet.dk/Enrico+Mylius+Dalgas.602.aspx Enrico Dalgas]</ref> som direktør jordbruksteknikker som [[drenering]], bruk av [[gjødsel]], beskyttende hekkbeplantning som hevet temperaturen, bedre hester og [[redskap]]er, og innvinning av land ved å tørrlegge sjøer og [[demning|demme]] opp viker. Rundt [[1950]] var bare ca. 2 % av hedene tilbake. En stor del er derfor fredet som [[kulturlandskap]]. Resten er oppdyrket eller plantet til med [[nåletrær]].<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hedeopdyrkning/</ref>

[[Fredning]]en som fikk mest omtale, var dansk-amerikanernes oppkjøp av [[Rebild Bakker]], der de 70 hektarene [[symbol]]iserer den heden som danske utvandrere forlot for den nye verden, mens Kongenshus minnepark - utpekt som [[EUs habitatdirektiv|EU-habitatområde]] - skal stå som et minne om de som ble værende i hjemlandet.<ref>Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», ''Kalundborg Folkeblad'' 9. august 2003</ref> 

Det danske hedeselskapet er fremdeles aktivt<ref>[https://www.hedeselskabet.dk/om-hedeselskabet Hedeselskabet]</ref> med [[Margrethe II|dronning Margrethe]] som sin høye beskytter.<ref>[https://www.hedeselskabet.dk/om-hedeselskabet/om-hedeselskabet-2 Hedeselskabet og dronning Margrethe]</ref><ref>[https://viborg-folkeblad.dk/artikel/galleri-dronning-margrethe-hos-hedeselskabet Hedeselskabet og dronningens besøk]</ref>