Redigerer Hector Guimard (avsnitt)

== Berømmelse ==

Castel Béranger gjør Guimard i løpet av kort tid til en kjent arkitekt, og mange bestillinger gjorde det mulig for ham å fortsette å arbeide med [[estetikk]]en, og da spesielt med et av Art Noveaus hovedidealer: stilistisk harmoni og kontinuitet. Gjennom disse «øvelsene» nærmet han seg et kvasi-totalitært interiør-design, noe som fikk sitt høydepunkt i designet for ''hotel Guimard''<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/122_av_mozart_hotel_guimard1.htm Bilder av Hotel Guimard]</ref> i 1909 (hans bryllupsgave til sin rike amerikanske kone) der unike møbler utgjør en viktig del av bygningens ovale rom.<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/mozart_122/interieur/salle_mang_122.htm Hotel Guimards spisestue]</ref> 

Den rike bruk av overlys som  Horta benytter seg av, er et heller fraværende fenomen i  Guimards arbeider (unntatt  i eksemplet med hotell Mezzara<ref>[http://nakano.main.jp/misc/guimard/mezzara/153019.jpg  Mazzara hotel, lys via takvindu] {{Wayback|url=http://nakano.main.jp/misc/guimard/mezzara/153019.jpg |date=20080302035252 }}</ref> i 1910).  Derimot utfører han forbløffende rommessige eksperimenter i sine bygg, i særdeleshet Colliot-huset<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/maison_coilliot.htm Coillothuset]</ref> med dets overraskende dobbeltfasade (1898), La Bluette<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/pavillons/villa_bluette.htm Villa Bluette]</ref> med sin vakre rommessige harmoni (1898), og i særlig grad Castel Henriette (1899) og Castel d'Orgeval<ref>[http://aplressources.free.fr/GUIMARDOC/5t.html Castel d'Orgeval]  {{Wayback|url=http://aplressources.free.fr/GUIMARDOC/5t.html |date=20070302083456 }}</ref> (1905), med sine radikale demonstrasjoner på spenstige og asymmetriske, frie planer, 25 år før teoriene til [[Le Corbusier]]. Symmetri forbys likevel ikke:  Det storartede hotell Nozal hotel<ref>[http://lartnouveau.com/artistes/guimard/documents/hotel_nozal.htm Hotel Nozal]</ref>, i 1905, tar i bruk den rasjonelt arrangerte kvadratiske plan som [[Eugène Viollet-le-Duc|Viollet-le-Duc]] er talsmann for.

Han fortsatte å utvikle nye måter å omgås (bære-)konstruksjoner på i sine design. Eksempler på dette er konsertsalen ''Humbert-de-Romans''<ref>[http://www.lecercleguimard.com/maj/projetexpo.htm Humbert-de-Romans] {{Wayback|url=http://www.lecercleguimard.com/maj/projetexpo.htm |date=20090129154222 }}</ref> fra 1901, der en kompleks konstruksjon fordeler [[lyd]]bølgene slik at [[akustikk]]en blir perfekt, og ''Hôtel Guimard'' der tomtens bredde gjør det mulig å sette la ytterveggene være husets bærekonstruksjon slik at innerveggene ikke låses til en bestemt posisjon som repeteres for hver etasje i hele bygningen.<ref>[http://lartnouveau.com/documents/wiki/guimard/hotel_guimard_1er_et.jpg Hotel Guimard, grunnriss]</ref> osv.

Med sin nyfikne of oppfinnsomme natur er Guimard også en foregangsmann for industriell standardisering i og med at han ønsker å spre den nye kunsten i stor skala. På dette området oppnår han virkelig resultater – på tross av skandalene – med de berømte nedgangene til den paris-undergrunnen<ref>{{Kilde www |url=http://www.parisinconnu.com/guimard/l2p1.htm |tittel=Edicules Guimard – Linje 2 – Porte Dauphine / Victor Hugo |besøksdato=2006-08-28 |arkiv-dato=2006-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060815094518/http://www.parisinconnu.com/guimard/l2p1.htm |url-status=død }}</ref>, hvor den smidige oppbygging representerer en landevinning for ornamentprinsippene til Viollet-le-Duc. Ideene kommer også til anvendelse, men med mindre hell i 1907 i en katalog over støpejernselementer til bruk i bygninger: «Kunst-støpejern,  i Guimard-stil.»<ref>[http://www.insecula.com/oeuvre/photo_ME0000053981.html Felt til balkongrekkverk, bevart i Museé d'Orsay]  {{Wayback|url=http://www.insecula.com/oeuvre/photo_ME0000053981.html |date=20050528132535 }}</ref>

Guimards kunstgjenstander  har den samme formale kontinuitet som i bygningene hvor det praktiske og funksjonelle forenes til et harmonisk hele, enten det gjelder  en vase (''Vase des Binelles'' [https://web.archive.org/web/20050908222157/http://www.musee-adriendubouche.fr/pages/page_id18416_u1l2.htm], 1903) eller møblene, slik at eksteriør, interiør og inventar danner en sammenhengende totalitet.

Hans enestående stilistiske vokabular består blant annet av et særlig suggererende system av abstraherte plantelignende former. Bølgende flater og nervøse bevegelser preger  overflater i stein og tre. I to dimensjoner skaper Guimard virkelig abstrakte komposisjoner  som han like ubesværet anvender på blyglassvinduer [https://web.archive.org/web/20080302035255/http://nakano.main.jp/misc/guimard/mezzara/153357.jpg] (Mezzara hotel, 1910), keramikkfliser [http://lartnouveau.com/artistes/guimard/lille/coilliot/hall/coil4.htm] (Coilliot house, 1898), støpejern [https://web.archive.org/web/20080220112345/http://www.stanries.com/cgi-bin/display.cgi?type=v&file=..%2Fimages%2Fg-gp-chstairs01.jpg] (Castel Henriette, 1899), tapet [https://web.archive.org/web/20070301161717/http://aplressources.free.fr/GUIMARDOC/5mi.html] (Castel Béranger, 1898)  og tekstiler [http://www.metmuseum.org/toah/ho/11/euwf/hob_49.85.11.htm] (Guimard hotel, 1909).