Redigerer Hebridene (avsnitt)

== Etymologi ==
Den eldste skriftlige referansen som er blitt bevart som er knyttet til øyene ble gjort av [[Plinius den eldre]] i hans ''[[Naturalis Historia]]''. Her hevder han at det er 30 ''Hebudes'', og gjør en adskilt referanse til ''Dumna'' som Watson (1926) konkluderer viser utvetydig til Ytre Hebridene. [[Klaudios Ptolemaios]] som skrev rundt 80 år senere, rundt 140-150 e.Kr., støtter seg på de tidligere maritime ekspedisjonene til [[Gnaeus Julius Agricola|Agricola]], nevnte at det er fem ''Ebudes'' (muligens en henvisning til [[Indre Hebridene]]) og ''Dumna''.<ref>Breeze, David J. (2002): «The ancient geography of Scotland» i: Smith, Beverley Ballin & Banks, Iain: ''In the Shadow of the Brochs'', Stroud. Tempus. ISBN 0-7524-2517-X, s. 11-13</ref><ref>Watson (1994): ''The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 40-41</ref><ref name="watson_38">Watson (1994): ''The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 38</ref> Senere tekster i klassisk [[latin]], av forfattere som [[Gaius Julius Solinus|Solinus]], benytter former som ''Hebudes'' og ''Hæbudes''.<ref>Deroy, Louis & Mulon, Marianne (1992): ''Dictionnaire de noms de lieux'', Paris: Le Robert, artikkel «Hébrides»</ref>

Navnet ''Ebudes'', som Klaudios Ptolemaios nedtegnet, synes å være før-keltisk.<ref name="watson_38"/> Islay er hva Ptolemaios kaller ''Epidion'',<ref name="watson_37">Watson (1994): ''The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 37</ref> bruken av «p» gir antydninger om et [[Brytoniske språk|brytonisk]] eller [[piktisk]] stammenavn, Epidii ([[gresk]]: Επίδιοι),<ref>Watson (1994): The Celtic Place-Names of Scotland, s. 45</ref> skjønt rotordet er ikke [[Goideliske språk|gælisk]].<ref name=G2487>Gammeltoft, Peder (2007): «Scandinavian Naming-Systems in the Hebrides - A Way of Understanding how the Scandinavians were in Contact with Gaels and Picts?» i: Ballin Smith et al: ''West over Sea'', s. 487</ref> Woolf (2012) har foreslått at Ebudes kan være «et irsk forsøk på å reprodusere ordet Epidii fonetisk framfor å oversette det» og at stammens navn kan komme fra rotordet epos i betydningen «hest».<ref>Woolf, Alex (2012): [http://www.academia.edu/1502702/Ancient_Kindred_Dal_Riata_and_the_Cruthin «Ancient Kindred? Dál Riata and the Cruthin»], ''Academia.edu''.</ref> Watson (1926) merker også det mulige slektskapet mellom Ebudes og Ibdaig, det gamle irske stammenavnet til Ulaid, og personnavnet til en kong Iubdán som er nedtegnet i ''Silva Gadelica''.<ref name="watson_38"/>

Navnene til de andre enkeltstående øyene reflekterer deres komplekse [[Lingvistikk|lingvistiske]] historie. De fleste er norrøne eller gæliske, men røttene til flere andre kan være av før-keltisk opprinnelse.<ref name="watson_38"/> [[Adomnán]], abbed på [[Iona]] på 600-tallet, nedtegnet Colonsay som ''Colosus'', og Tiree som ''Ethica'', begge kan være før-keltiske navn.<ref name="watson_86-86">Watson (1994):'' The Celtic Place-Names of Scotland'', s. 85-86</ref> Etymologien for øya [[Skye]] er kompleks og kan inkludere en før-keltisk rot.<ref name=G2487/> Lewis er Ljoðhús på norrønt, og det er kommet flere forslag til hva den norrøne betydningen var. Den bokstavelig meningen er «Lydhus», men om det henviser til et hus for eksempelvis sang er uklart.<ref>Mac an Tàilleir (2003): ''Ainmean-àite/Placenames'', s. 80</ref> Navnet er ikke av gælisk opprinnelse og det norrøne berettigelsesbeviset er diskutabelt.<ref name=G2487/>

Den eldste omfattende skrevne liste over navn på øyene i Hebridene ble gjort av Donald Monro i [[1549]]. I en del tilfeller har hans arbeid også gitt bevis på den eldste skriftlige form av øynavnene.