Redigerer Hebe (avsnitt)

== Mytologi ==
=== Fødsel ===
Hebe er datter av [[Zevs]] og hans søster-hustru [[Hera]].<ref name="Seemann_102">Seemann, Otto (1887): ''The Mythology of Greece and Rome: With Special Reference to Its Use in Art''. Harper & Brothers. ISBN 978-1417976454; s. 102.</ref> Dikteren Pindaros i ''Nemeiske sanger'' 10 omtalte henne som den vakreste av gudinnene, og å være ved morens side i [[Olympos]] for alltid.<ref>Pindaros: ''Nemeiske sanger'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0162%3Abook%3DN.%3Apoem%3D10 10.17]</ref> I noen tradisjoner som ble nedtegnet langt senere av [[Servius]], ga hennes far Zeus henne to duene med menneskestemmer, og den ene fløy dit Oracle of Dodona skulle bli etablert.<ref name="Cook"/>

I en sjelden, alternativ versjon av Hebes unnfangelse, ble moren Hera gravid bare ved å spise en [[Hagesalat|salatplante]] mens hun spiste middag med [[Apollon]].<ref name="Danielli">Danielli, Mary (1952): [https://www.jstor.org/stable/1256765 «Andriantsihianika and the Clan of the Zanakantitra»], ''Folklore''. '''63''' (1): 46–47. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1256765 1256765].</ref><ref> Shri Bhagavatananda Guru: [https://archive.org/details/ABriefHistoryOfTheImmortalsPostPublishing12012016 ''A Brief History of the Immortals of Non-Hindu Civilizations'']</ref> Denne versjonen ble nedtegnet av den berømte italienske mytografen [[Natalis Comes]].<ref name="Danielli"/> Rekonstruert [[Orfisme|orfisk tro]] kan også presentere en annen versjon av Heras impregnering med Hebe.<ref name="Detienne"> Detienne, Marcel (2003): «A Kitchen Garden for Women, or How to Engender on One's Own», ''The Writing of Orpheus: Greek Myth in Cultural Context''. Overs. Lloyd, Janet. Baltimore, Maryland: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-6954-9; s. 50–58.</ref> Det bør huskes at denne versjonen av myten om Hebes fødsel er en spekulativ rekonstruksjon, og derfor representerer den sannsynligvis ikke hvordan myten ville blitt kjent for sitt opprinnelige publikum. I en annen versjon søkte Hera en måte å bli gravid uten hjelp fra Zevs ved å reise til riket til [[Okeanos]] og [[Tethys]] ved verdens ende. Der gikk hun inn i [[Flora (gudinne)|Floras]] hage og rørte ved en navnløs plante fra Olene og ble gravid med [[Ares]].<ref name="Detienne"/> Hera kom tilbake til hagen en gang etter fødselen og spiste deretter salat for å bli gravid med Hebe.<ref name="Detienne"/>

Å spise salat i [[antikkens Hellas]] var knyttet til en forestilling om seksuell impotens hos menn og kvinner, og hvor [[Plutark]] registrert at kvinner aldri skulle spise hjertet av en salat.<ref name="Detienne"/> I tillegg ble salat assosiert med døden, da [[Afrodite]] la den døende [[Adonis]] i et fang med salat for å potensielt hjelpe til med hans gjenoppbygging.<ref name="Danielli"/> Til tross for disse bekymringene, ble det også antatt at salat var fordelaktig for [[menstruasjon]]sflyt og [[amming]] hos kvinner, egenskaper som kan assosiere planten med morskap.<ref name="Detienne"/> Denne versjonen av Hebes farskap er referert av den amerikanske forfatteren [[Henry David Thoreau]] i hans verk ''Walden; or, Life in the Woods'' (1854), der Hebe er beskrevet som datteren til [[Juno]] (den romerske Hera) og villsalat.

Et fragment av [[Kallimakhos]] beskrev Hera som holdte en fest for å feire den syvende dagen etter at datteren Hebe ble født.<ref>Kallimakhos: ''Iambi, Fragment'' 202.</ref> Gudene har et vennlig argument om hvem som vil gi den beste gaven, med [[Poseidon]], [[Athene]], [[Apollon]] og [[Hefaistos]] spesifikt nevnt som å presentere leker eller, som i Apollons tilfelle, sanger. Kallimakhos, som komponerte et dikt for feiringen av den syvende dagen etter fødselen av en datter til sin venn Leon, brukte Apollons gave av en sang som en guddommelig prototype for sin egen gave.<ref>Bonner, Campbell (1951): [https://www.jstor.org/stable/41215365 «A new fragment of Callimachus»], ''Aegyptus''. '''31''' (2): 133–137. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/41215365 41215365].</ref> I noen tradisjoner som ble nedtegnet av Servius, ga hennes far Zeus de to duene med menneskestemmer, og den ene fløy dit hvor [[oraklet i Dodona]] skulle bli etablert.<ref name="Cook"/>

Hebe ble opprinnelig sett i [[myte]]n som en flittig datter som utførte huslige oppgaver som var typiske for høyt rangerte, ugifte jenter i antikkens Hellas.<ref name="Seemann_102"/> I ''[[Iliaden]]'' gjorde hun oppgaver rundt i husholdningen som å gjøre klart badet for broren Ares<ref> Homer: ''Iliaden'', [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0012.tlg001.perseus-eng1:5.899 5.905].</ref> og hjelpe Hera inn i vognen hennes.<ref> Homer: ''Iliaden'', [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0012.tlg001.perseus-eng1:5.711-5.763 5.722].</ref> I tillegg ble Hebe ofte knyttet til Afrodite, hvor hun ble beskrevet som dansende sammen med og fungerte som hennes bebuder eller ledsager, og de to koblet sammen den klassiske assosiasjonen mellom skjønnhet og «ungdommens blomst».<ref>''Homeriske hymne 3 til pythiske Apollon''. pp. 186 ff.</ref><ref> Houston Smith, Robert (1992): [https://www.jstor.org/stable/632163 «’Bloom of Youth’: A Labelled Syro-Palestinian Unguent Jar»], ''The Journal of Hellenic Studies''. '''122''': 163–167. doi:[https://doi.org/10.2307%2F632163 10.2307/632163]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/632163 632163]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:163886202 163886202].</ref>

=== Ekteskap ===
[[Fil:Pittore_del_louvre_E739,_hydria_ricci,_etruria_(artigiani_da_focea),_dalla_banditaccia,_530_ac._ca.,_ercole_all'olimpo_su_quadriga_con_ebe_1.jpg|thumb|Ricci-hydria viser Hebe som bringer Herakles til Olympos fra Jorden ved hans [[apoteose]]. (Det nasjonale etruskiske museum, Roma)]]

Som bruden til helten [[Herakles]] var Hebe sterkt knyttet til både [[brud]]er og ektemannen innen kunst og litteratur. Hun var beskytter av bruder, på grunn av å være datter av ekteskapets gudinne Hera og viktigheten av hennes eget bryllup. Hebes rolle som beskytter av bruder refereres til i [[Edmund Spenser]]s dikt ''Epithalamion'' (1595), hvor diktet også kobler henne til brudens fruktbarhet.<ref name="Brumble">Brumble, H. David (1998): ''Classical Myths and Legends in the Middle Ages and Renaissance: A Dictionary of Allegorical Meanings''. London: Greenwood. ISBN 978-0313294518; s. 149–150.</ref> I noen avbildninger på vasemalerier, som vasen [[Hydria|Ricci-hydria]] datert til omtrent 525 f.Kr., kjører Hebe en hestestridsvogn og er den som skal bringe sin fremtidige ektemann, Herakles, til Olympos fra jorden etter hans apoteose (opphøyelse til gud), en rolle som tradisjonelt ble oppfylt av Athene.<ref name="Jenifer_76–83">Jenifer, Neils (2004): ''Greek Vases: Images, Contexts and Controversies''. Boston, MA: BRILL. ISBN 978-90-04-13802-5; s. 76–83.</ref><ref name="Holt">Holt, Philip (1992): «Herakles' Apotheosis in Lost Greek Literature and Art», ''L'Antiquité Classique''. '''61''': 38–59. doi:[https://doi.org/10.3406%2Fantiq.1992.1130 10.3406/antiq.1992.1130]</ref> En [[kratér]] (stort, dekorert blandekar) i [[Cleveland Museum of Art]] forestiller Hebe i vogn klar til å forlate Olympos for å hente mannen sin i nærvær av hennes mor, [[Artemis]] og Apollon.<ref name="Jenifer_76–83"/>

Den tapte komedien ''Hebes Gamos'' («Hebes ekteskap») av [[Epikharmos av Kos]], skildret bryllupsfesten til Hebe og Herakles.<ref name="Holt"/> I ''Lovtalen av Ptolemaios Filadelfos'', en poetisk hyllest til den hellenistiske herskeren i Egypt, av [[Theokrit fra Syrakus]] forestiller forfatteren at spiser Herakles med [[Ptolemaios I Soter]] og [[Aleksander den store]] på en fest på Olympos, og etter at han har blitt mett av nektar, gir han sin bue og piler og kølle til dem og drar til sin kones kammer.<ref name="Hunter_77–125">Hunter, Richard (2003): ''Theocritus. Encomium of Ptolemy Philadelphus''. Los Angeles, CA: University of California Press. ISBN 0520235606; s. 77–125.</ref> Her presenteres paret som et av [[paradigme]]ne for ekteskap mellom [[Ptolemaios II Filadelfos]] og Arsinoe med Herakles som trekker seg tilbake til Hebes kamre i en scene som minner om et bryllup.<ref name="Hunter_77–125"/> Den romerske dikteren [[Catullus]] i dikt 68 refererer positivt til det lovlige ekteskap til Herakles med den jomfruelige gudinnen Hebe som en kontrast til dikterens hemmelige forhold til en gift kvinne.<ref>Vandiver, Elizabeth (2000): [https://www.jstor.org/stable/270454 «Hot Springs, Cool Rivers, and Hidden Fires: Heracles in Catullus 68.51–66»], ''Classical Philology''. '''95''' (2): 151–159. doi:[https://doi.org/10.1086%2F449482 10.1086/449482]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/270454 270454]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:161829455 161829455].</ref> En annen romersk dikter, [[Propertius]], refererer også til Herakles som følte en brennende kjærlighet til Hebe ved hans død ved [[Iti|Oetafjellet]], og endret den tradisjonelle myten der Herakles gifter seg med Hebe etter å ha steget opp til guddommelighet.<ref>Rae, A. Lyn (1983): [https://open.library.ubc.ca/cIRcle/collections/ubctheses/831/items/1.0095737 ''Propertius' use of myth in 1.20''] (Masters). University of British Columbia.</ref>

Hebe fikk to barn med Herakles: Aniketos og Alexiares.<ref>Apollodorus, [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0548.tlg001.perseus-eng1:2.7.7 2.77]</ref> Selv om ingenting er kjent om disse guddommene utover navnene deres, er det et fragment av Kallimakhos som refererer til fødselsgudinnen [[Eileithyia]], Hebes søster, og som tok seg av Hebe da barna ble født.<ref>Kallimakhos: ''Fragment 524''.</ref>

=== Den som skjenker ungdom ===
[[Fil:Statue of the goddess Hebe, by Johan Niclas Bystrom, Gripsholm Castle, Sweden.jpg|thumb|Statue av gudinnen Hebe, tidlig på 1800-tallet e.Kr., av Johan Niclas Bystrom, [[Gripsholms slott]], Sverige]]
En av Hebes roller var å være munnskjenk for gudene, og servere dem ambrosia og nektar.<ref> Homer: ''Iliaden'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D4%3Acard%3D1 4.1]</ref> I antikke kilder begrunnes hennes avgang fra denne rollen til hennes ekteskap. Alternativt presenterte ''Iliaden'' Hebe (og ved et tilfelle [[Hefaistos]]) som gudenes munnskjenk med den guddommelige helten Ganymedes som Zevs personlige munnskjenk.<ref> Homer: ''Iliaden'',  [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D20%3Acard%3D199 20.230]</ref> I tillegg ser det ut til at [[Cicero]] antydet at enten Hebe eller Ganymedes, som typisk blir sett på som hennes etterfølger, kan tjene i rollen som munnskjenner ved den himmelske festen.<ref>Cicero: ''De Natura Deorum''. s. 1. 40.</ref> Begrunnelsen for Hebes antatte oppsigelse ble forvandlet til en moraliserende historie på [[1500-tallet]] av [[Den engelske kirke|Den engelske statskirken]], hvor det ble oppgitt i et notat i en engelsk-latinsk ordbok at hun falt mens hun var til stede for gudene, noe som førte til at kjolen hennes ble åpnet, og avsløret den nakne kroppen hennes offentlig. Selv om det ikke er noen klassisk litterær eller kunstnerisk kilde for denne beretningen, ble historien modifisert for å fungere som en advarsel til kvinner om å holde seg beskjedent tildekket til enhver tid, da spesielt nakne kvinner ble sett på som skammelige av kirken.<ref>Loomis, Catherine (2013): ''The Emblematic Queen: Extra-Literary Representations of Early Modern Queenship''. New York: Palgrave Macmillan. ISBN 9781137303097; s. 61.</ref> I løpet av denne perioden var hun sterkt assosiert med [[vår]]en, slik at dette tillegget av at hun falt, ble også gjort til en [[allegori]] for å representere årstidsskiftet fra vår til høst.<ref name="Brumble"/>

Ifølge noen antikke forfattere var Hebe knyttet til å opprettholde ungdommen og udødeligheten til de andre gudene. Filostratos den eldre uttalte at hun er grunnen til at de andre gudene er evig unge, og [[Bakkhylides]] påsto at Hebe, som prinsessen (''basileia''), er ansvarlig for udødelighet.<ref name="Filostratos"/><ref>[[Bakkhylides]]: ''Vol. Greek Lyric IV''. s. Fragment 41.</ref> Dette er en annen begrunnelse for hennes ekteskap med Herakles, ettersom det sikrer ikke bare hans udødelighet, men også evig ungdom, som ikke ble sett på som likeverdige i de antikke mytene, slik som i tilfellet med [[Tithonos]]. I [[Evripides]]’ drama ''[[Heraklidene (Evripides)|Heraklidene]]'' og i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', godtar Hebe ønsket til [[Iolaos]] om å bli ung igjen for å bekjempe [[Eurysthevs]].<ref> Evripides: ''Heraklidene'' [https://topostext.org/work/35#849 849–859]</ref><ref> Ovid: ''Metamorfoser'' [https://topostext.org/work/141#9.394 9.396]</ref> I Evripides’ drama ''[[Orestes (Evripides)|Orestes]]'' blir det sagt at [[Helena]] skal sitte på en trone ved siden av Hera og Hebe etter å ha oppnådd udødelighet.