Redigerer Hazard and operability study (avsnitt)

== Metode ==
Metoden brukes til komplekse Prosesser, for hvilke det er tilstrekkelig informasjon om design tilgjengelig og ikke er sannsynlig å endre seg betydelig. Dette dataområdet bør uttrykkelig identifiseres og tas som "design intensjon" -grunnlaget for HAZOP-studien. En ansvarlig utvikler vil for eksempel ha tillatt forutsigbare variasjoner i prosessen, og skape et større designomfang enn bare de grunnleggende kravene, og HAZOP vil se på måter dette ikke kan være tilstrekkelig.

En vanlig bruk av HAZOP er relativt tidlig gjennom detaljert utforming av en anlegg eller prosess. Det kan imidlertid også brukes på andre stadier, inkludert senere drift av eksisterende anlegg, og i dette tilfellet kan det brukes nyttig som et gjenvalideringsverktøy for å sikre at urettmessig forvalte endringer ikke har krympet seg inn siden første anleggets start. Når designinformasjon ikke er fullt tilgjengelig, for eksempel under frontendlasting, kan en ''grovanalyse'' av HAZOP utføres; men hvis et design kreves for å ha en HAZOP utført for å oppfylle lovgivningsmessige eller regulatoriske krav, kan en tidlig utøvelse ikke anses tilstrekkelig, og en senere, detaljert HAZOP blir også nødvendig.

For prosessanlegg velges identifiserbare seksjoner (noder) slik at det kan spesifiseres en meningsfull designhensikt. De er ofte angitt på rør- og instrumenteringsdiagrammer og prosessflytdiagrammer. Spesielt rør- og instrumenteringsdiagrammer er er det fremste referansedokumentet for å gjennomføre en HAZOP. Omfanget av hver node bør være tilpasset kompleksiteten til systemet og omfanget av farene det kan utgjøre. Det vil imidlertid også trenge å balansere mellom «for store og komplekse» (færre noder, men teammedlemmene kan kanskje ikke vurdere problemer innenfor hele noden samtidig) og «for små og enkle» (mange trivielle og repeterende noder , som hver må gjennomgås uavhengig og dokumenteres).

For hver node bruker HAZOP-teamet en liste over standardisert ''retningslinjer'' og prosess''parametre'' for å identifisere potensielle ''avvik'' fra designinnsatsen. For hver avvik identifiserer teamet mulige ''årsaker'' og sannsynlige ''konsekvenser'' og bestemmer deretter (ved bekreftelse ved risikoanalyse om nødvendig, f.eks. ved hjelp av en avtalt [[risikomatrise]]) om de eksisterende beskyttelsestiltakene er tilstrekkelige, eller om det er nødvendig å ta inn tiltak eller ''anbefaling'' om å sette inn ytterligere beskyttelsestiltag eller administrative kontroller for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

Graden av forberedelse til HAZOP er avgjørende for den generelle suksess av vurderingen. "Fryst"-design informasjon gitt til teammedlemmene med tid til å bli kjent med prosessen, en tilstrekkelig tidsplan til å utføre HAZOP, levering av de beste teammedlemmene for sin rolle. De som planlegger et HAZOP bør ta hensyn til gjennomgangsområdet, antall knutepunkter som skal gjennomgås, levering av fullførte designtegninger og dokumentasjon og behovet for å opprettholde teamets ytelse over en lengre tidsperiode. Teammedlemmer kan også måtte utføre noen av sine normale oppgaver i denne perioden, og HAZOP-teammedlemmerne kan ha en tendens til å miste fokus med mindre de får tilstrekkelig tid til å forfriskne sine mentale evner.

Teammøtene bør administreres av en uavhengig, utdannet HAZOP-foreløper (også kalt HAZOP leder eller formann), som er ansvarlig for den generelle kvaliteten på gjennomgangen, og som samarbeider med en dedikert sekretær for å minske møtene. Som [[International Electrotechnical Commission|IEC]]-standarden sier det: <ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Hazard and Operability Studies (HAZOP studies) – Application Guide|etternavn=IEC|forfatter-lenke=International Electrotechnical Commission|utgiver=[[International Electrotechnical Commission]]|isbn=978-2-8322-3208-8|utgave=2.0|serie=International Standard IEC 61882|utgivelsessted=Genève|språk=en}}</ref><blockquote>Studien er svært vellykket avhengig av teammedlemmers oppmerksomhet og konsentrasjon, og det er derfor viktig at sesjonene ikke er for lange og at det er passende intervaller mellom sesjonene. Hvordan disse kravene oppnås er i siste instans det er studielederen som er ansvarlig for. </blockquote>For et mellomstort kjemisk anlegg, hvor det totale antall elementer som skal vurderes er rundt 1200 stykker utstyr og rør, ville det være nødvendig med rundt 40 slike møter.<ref name="Swann">Swann, C. D.; Preston, M. L. (1995). "Twenty-five Years of HAZOPs". ''Journal of Loss Prevention in the Process Industries.'' '''8'''(6): 349-353</ref> Det er nå tilgjengelig ulike programvareprogrammer for å hjelpe til med å administrere og skrive verkstedet.

=== Veiledningsord og parametre<ref>{{Kilde bok|tittel=HAZOP: Guide to Best Practice|etternavn=Crawley|fornavn=Frank|etternavn2=Tyler|fornavn2=Brian|utgiver=[[Elsevier]]|isbn=978-0-323-39460-4|utgave=3rd|utgivelsessted=Amsterdam, etc.|språk=en}}</ref> ===
For å identifisere avvik, bruker teamet (systematisk, dvs. i en gitt rekkefølge) et sett av veiledningsord til hver node i prosessen. For å fremme diskusjon eller sikre fullstendighet, vurderes passende prosess'''parametre''' i sin tur, som gjelder for designinnsatsen. Typiske parametre er strømning (eller strømningshastighet), [[temperatur]], trykk, nivå, sammensetning osv. I IEC-standarden noterer man at man skal velge retningslinjer som passer for studien, hverken for spesifikke (begrensende ideer og diskusjon) eller for generelle (tillater tap av fokus). Et ganske standard sett med retningsord (given som eksempel standarden) er som følger:
{| class="wikitable" style="width:50%"
! width="30%" |Rettingsord
! width="50%" |Betydning
|-
|Nei (ikke, ingen)
|Ingen av designformålene er oppnådd
|-
|Mer (mer enn, høyere) 
|Kvantitativ økning i et parameter
|-
|Mindre (mindre enn, lavere) 
|Kvantitativ nedgang i et parameter
|-
|I tillegg til (mer enn) 
|En ekstra aktivitet oppstår
|-
|En del av
|Bare en del av designformålet blir oppnådd
|-
|Omvendt
|Logisk motsetning til design hensikt oppstår
|-
|Andre enn (andre) 
|Full erstatning (det skjer en annen aktivitet eller en uvanlig aktivitet eller en usvanlig tilstand) 
|}
Når et veiledningsord er meningsfullt anvendelig på et parameter (f.eks. "ingen strøm", "mere temperatur"), bør kombinasjonen av disse registreres som en troværdig potensiell ''avvik'' fra utformingsformålet som krever gjennomføring.