Redigerer Hayy ibn Yaqdhan (avsnitt)

== Filosofiske temaer ==
Hayy ibn Yaqdhan behandlet flere filosofiske temaer i sin tekst, særlig i henhold til [[Erkjennelsesteori|epistemologi]] (erkjennelseslære). Tankene som uttrykkes i romanen kan også bli funnet "u ulike variasjoner og i forskjell grad i bøkene til Thomas Hobbes, John Locke, Isaac Newton, og Immanuel Kant."<ref name="Attar"/>

Ibn Tufails ''Hayy ibn Yaqdhan'' ble skrevet både som en fortsettelse av Avicennas versjon av fortellingen og som et svar på [[al-Ghazali]]'s ''Filosofenes inkoherens'', som hadde kritisert mange av oppfatningene til Avicenna.<ref name="Fancy">Fancy, Nahyan A. G. (2006): «Pulmonary Transit and Bodily Resurrection: The Interaction of Medicine, Philosophy and Religion in the Works of Ibn al-Nafīs (died 1288)», s. 95-102, ''Electronic Theses and Dissertations'', University of Notre Dame. [http://etd.nd.edu/ETD-db/theses/available/etd-11292006-152615/ Sammendrag] {{Wayback|url=http://etd.nd.edu/ETD-db/theses/available/etd-11292006-152615/ |date=20150404020329 }}</ref> Ibn Tufail siterte [[al-Farabi]], Avicennas avicennisme og al-Ghazalis [[Ash'ari]] [[Kalam|kalamteologi]] som de som hadde mest innflytelse på hans verk,<ref name="Russell-228"> Russell, G. A. (1994): ''The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in Seventeenth-Century England'', Brill Publishers, ISBN 9004094598. s. 228</ref> foruten hans lærer [[Ibn Bajjah]] (Avempace), [[Ibn Tumart]],<ref>Heath, Peter (1998): «Review: ''The World of Ibn Tufayl: Interdisciplinary Perspectives on Hayy ibn Yaqzan'' by Lawrence I. Conrad» i: ''Journal of the American Oriental Society'' '''118''' (3): 413-415 [413]</ref> og [[sufisme]].<ref name="Conrad"/>

Seyyed Hossein Nasr sammenfattet således bokens budskap i at «Hayy er Ibn Bajjahs ensomhet, og dennes indre erfaring når således sannheten gjennom sitt intellekt (...) peker til en av de fremste budskapene som ligger i hjertet av islamsk filosofi. At budskapet er indre forlik mellom filosofi og religion, og filosofiens esoteriske rolle som den indre dimensjonen til sannhetene, er uttydet av åpenbaringsreligion for hele den kollektive menneskeheten.»<ref>''Islamic Philosophy from its Origin to the Present'', SUNY Press, 2006, s. 154.</ref>