Redigerer Havbunnsmineraler (avsnitt)

== Havskorpen ==
[[Fil:Oceanic basin.svg|miniatyr]]
Havskorpen har høyere massetetthet enn kontinentalskorpe fordi den inneholder mer jern og magnesium. Dette gjør at den synker dypere ned i mantelen til den er i isostatisk likevekt og danner dermed de laveste områdene på jorden, hvor vann samles og danner dagens hav. Havskorpen er stort sett dekket av terrigene sedimenter som sand og slam fraktet med elver og vind, biogene sedimenter fra organismer med skall av kalk eller silisiumdioksid som dør og synker ned på bunnen, og kjemiske utfelte sedimenter. Jordskorpen under havene kan deles inn i 5 geologiske grupper:<ref>{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/environment/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/geology-ocean-floor|tittel=Geology of the Ocean Floor {{!}} Encyclopedia.com|besøksdato=2023-12-06|verk=www.encyclopedia.com}}</ref>

=== Kontinentalsokkel ===
{{Utdypende artikkel|Kontinentalsokkel}}
Her er det relativt grunt fordi det er en del av kontinentalskorpe som derfor ikke synker like dypt ned i mantelen som havskorpe. Det er en «oversvømt» del av kontinentalskorpen og den er i tillegg dekket av mye sedimenter som fraktes med elver og vind fra land og ut i havet der de samles over tid, ofte over et krystallinsk underlag. Det kan kategoriseres som en overgang fra kontinentalskorpe til havskorpe.

=== Kontinentalskråning ===
{{Utdypende artikkel| Kontinentalmargin}}
Den ytre delen av kontinentalsokkelen der den blir kraftig bratt og danner lange skråninger ned mot havskorpen. Her forekommer det ofte ras av sedimenter som utløses av turbiditetsstrømmer som avsetter turbiditeter underveis og i bunnen av skråningen.

=== Midthavsrygg ===
{{Utdypende artikkel|Midthavsrygger}}
Dannes ved områder der skorpen presses fra hverandre hovedsakelig som følge av 3 prosesser. Når en plate synker under en annen ved subduksjon trekker den med seg resten av platen som kalles ''slab pull.'' Dette strekker skorpen fra hverandre og som følge av dette trenger basaltisk magma opp og størkner, som danner fjell og ny havskorpe. Tyngdekraften trekker det høyere liggende fjellet ned som videre bidrar til bevegelse av litosfæreplatene. Bevegelse i astenosfæren som følge av varmekonveksjon i mantelen bidrar også til bevegelsen, men det er antatt at dette bidrar i mindre grad enn man trodde tidligere. Ved midthavsryggene kan det også dannes hydrotermiske skorsteiner og lave symmetriske vulkaner. Midhavsryggene danner jordens lengste sammenhengende fjellkjede på ca.&nbsp;{{formatnum:65000}}&nbsp;km.<ref>{{Kilde www|url=https://oceanexplorer.noaa.gov/facts/mid-ocean-ridge.html|tittel=What is the mid-ocean ridge?: Ocean Exploration Facts: NOAA Ocean Exploration|besøksdato=2023-12-06|fornavn=National Oceanic and Atmospheric Administration|etternavn=US Department of Commerce|språk=EN-US|verk=oceanexplorer.noaa.gov}}</ref>

=== Dyphavssletter ===
{{Utdypende artikkel|Dyphavsslette}}
Store flate områder på ca. 4-6&nbsp;km dybde som ligger mellom kontinentalskråninger og foten av midhavsrygger. Her har havskorpen blitt mer nedkjølt og synker lengre ned i mantelen som følge av den høyere massetettheten i kald materie. Det forekommer lite erosjon så dypt i havet, derfor er havskorpen egentlig ganske ujevn, men den dekkes gradvis av sedimenter som danner et veldig flatt landskap med bare noen få vulkaner og fjell som stikker opp noen steder.

=== Dyphavsgrop ===
{{Utdypende artikkel|Dyphavsgrop}}
Dannes ved subduksjonssoner der havskorpe synker under kontinentalskorpe eller en annen yngre havskorpe. Mariane gropen er det dypeste eksempelet med en maks dybde på {{formatnum:10994}}&nbsp;m under havet. Her kan det også forekomme dannelse av hydrotermiske skorsteiner.<ref>
{{Kilde www|url=https://oceanexplorer.noaa.gov/edu/materials/hydrothermal-vents-fact-sheet.pdf|tittel=Hydrothermal vents fact sheet|besøksdato=2023-12-06|fornavn=National Oceanic and Atmospheric Administration|etternavn=US Department of Commerce|språk=EN-US|verk=oceanservice.noaa.gov}}</ref>