Redigerer Haugesund (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Sjøbuer Vibrandsøy.jpg|thumb|Sjøhus på Vibrandsøy. {{byline|Tor-Egil Farestveit}}]]
Haugesund ble skilt ut fra [[Torvastad]] kommune og gitt status som [[ladested]] i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i [[2004]]. Haugesunds status ble oppgradert til [[kjøpstad]] i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av [[sild]] i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom [[Stavanger]] og [[Bergen]] var [[Skudeneshavn]] på sydspissen av [[Karmøy]] og Karmøys nåværende administrasjonssenter [[Kopervik]]. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til [[vikingtiden]]. [[Harald Hårfagre]]s kongsgård på [[Avaldsnes]] ligger på [[Karmøy]]siden av [[Karmsundet]] litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død [[Hauglegging|hauglagt]] på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet [[Haraldsstøtten]] på det stedet man tror at Harald ligger begravd.

Den såkalte [[bondeparagrafen]] i [[Grunnloven]] medførte på [[1800-tallet]] at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne [[stortingsrepresentant]]er, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med [[Stavanger]], og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til [[valgstreikene i Haugesund]] som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.{{tr}}

Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av [[Karmøy]], samt de gode havneforholdene i [[Smedasundet]] mellom fastlandet og øyene [[Risøy (Haugesund)|Risøy]] og [[Hasseløy]], ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs [[Vestlandet]] valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er [[Karmsundet]] en av landets mest trafikkerte skipsleder.

Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var [[Haugesund Mekaniske Verksted AS]] (HMV), [[AS Haugesund Slip]] og [[Brødrene Lothe AS Flytedokken]]. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes [[Knut Knutsen O.A.S.]], [[H.M. Wrangell]], [[Chr. Haaland]] og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.

Byens særpregede rosa [[Haugesund rådhus|rådhus]] ble skjenket byen av skipsreder [[Knut Knutsen O.A.S.]] og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».
[[Fil:Haugesund 1934.jpg|thumb|Smedasundet i Haugesund i mars 1934. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. [[1. januar]] [[1911]] ble byen utvidet med deler av den omkringliggende [[Skåre]] kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. [[1. januar]] [[1958]] fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i [[Skåredalen]], og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er [[Bleikemyr]] tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av [[Karmøy]] kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.

Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er [[Aibel]] (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av [[Haugalandet]].

Haugesund ble i liten grad påvirket av [[andre verdenskrig]]. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.[[Fil:Haugesund byvåpen gammelt.jpg|miniatyr|Haugesunds første byvåpen]]