Redigerer Hattemakerfeiden (avsnitt)

== Den lokale arbeiderbevegelsen ==
Thranitterbevegelsen ble lokalt på [[Ringerike]] ledet av den radikale hattemakeren Halsten Knudsen. Knudsen kom til byen som hattemakersvenn under hattemaker ''Lars Andresen''. [[Marcus Thrane]] ([[1817]]–[[1890]]) var den som startet flest [[arbeiderbevegelsen|arbeiderforeninger]] i landet. Da Thrane kom til Hønefoss i slutten av [[april]] [[1849]], ble den første lokale arbederforeningen stiftet. Like etterpå ble det stiftet to til i [[Ådal]].

Arbeiderforeningenes hovedkrav var at alminnelig folk skulle få [[stemmerett]]. Arbeiderforeningenes pionerer argumenterte med at dersom arbeiderne fikk stemmerett, ville de få talsmenn på [[Stortinget]] og slik kunne endre lovene. Arbeiderforeningene mente også at skolen måtte bli lik for alle, og de ivret etter å opprette sparebanker som kunne lære småkårsfolk å spare og få orden på økonomien sin. Ved siden av sin rent politiske virksomhet drev også arbeiderforeningene et omfattende opplysningsarbeid.

I en oversikt over antall foreninger som ble publisert i ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]'' i [[september]] 1849 hadde Hønefoss 219 medlemmer, Ytre Ådal 79, Øvre Ådal 107, Ytre Sokndalen 50, Øvre Soknedalen 87, Storelven i Norderhov 38, og Vegårdsfjerdingen i Norderhov 12. Utover [[høst]]en og [[vinter]]en vokste foreningene voldsomt, og [[sommer]]en [[1850]] var Hønefossforeningen blant landets største. Ut på høstparten samme året er det senere anslått at antallet medlemmer på Ringerike trolig var nærmere 1 400, men siden det ikke finnes medlemslister kan man ikke være sikker på det riktige antallet.

Ved siden av Knudsen opererte også ringerikingene ''Gudbrand Larssøn Sundløkken'' og læreren ''Johan Henrik Semmen'' som agitatorer rundt om i hele landet. Ringerike var også sterkt representert på de store arbeidermøtene som ble holdt på [[Ladegårdsøen]], som [[Bygdøy]] het på den tiden. Disse møtene blir gjerne referert til som «Lilletinget». Det første Lilletinget ble holdt i 1850, og det andre året etter. Det var dette siste møtet som var opptakten til den hendelsen som siden har blitt kjent som «hattemakerfeiden». I tillegg til Knudsen møtte også ''Gulbrand Johnsrud'' fra [[Øvre Ådal]] og ''Hans Christensen Fjeld'' fra [[Hole]] på Lilletinget.