Redigerer Hatshepsut (avsnitt)

=== Styre som farao ===
[[Fil:Jar bearing the cartouche of Hatshepsut. Filled in with cedar resin. Calcite, unfinished. Foundation deposit. 18th Dynasty. From Deir el-Bahari, Egypt. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.jpg|thumb|Krukke med [[kartusj]] for Hatshepsut. Den var fylt med [[harpiks]] fra seder. Fra 18. dynasti, [[Dayr al-Bahri]], nå Petrie Museum i London.]]
[[Fil:Trees to transplant from Punt to Egypt - Hatshepsut Mortuary Temple-rotated.jpg|thumb|left|Handel med andre land ble gjenopprettet: her trær transportert med skip fra Punt er vist mens det fraktes i land for å plantes i Egypt. Relieff fra Hatshepsuts dødstempel.]]

Faraos familie bodde i sine palasser ved [[Karnak]], men den militære utdanningen for prinsene skjedde i nærheten av [[Memfis (Egypt)|Memfis]]. [[Harem]]et som ble bygget ved [[Abu Gurab]] ved inngangen til [[Faiyum]] synes å ha vært preget av maktkamper for etterfølgelsen av tronen. Da Thutmose II døde var tronarvingen Thutmose III i svak posisjon da han var et barn. Med støtte hos orakelet til [[Amon]] i [[Teben (Egypt)|Teben]] klarte Hatshepsut å plassere seg på tronen som medregent. Hun hadde allerede posisjonen som Amons gudehustru (egyptisk: ''ḥmt nṯr'') i Teben, og for å legitimere sin posisjon på tronen politisk og religiøst lot hun oppføre det storslåtte dødstempelet i [[Dayr al-Bahri]] på Tebens vestbredd. Dens utsmykning forteller i bilder og tekst om faraos guddommelige fødsel.<ref name="Schultz_144">Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): ''Egypt. Faraoenes verden'', Spektrum, s. 144</ref>
Selv om samtidige nedtegnelser av hennes styre er dokumentert i ulike oldtidskilder, er det antatt av moderne forskere at Hatshepsut kun fungerte som medregent fra rundt 1479 til 1458 f.Kr., i løpet av årene 7 til 21 av styret som tidligere ble identifisert som det til Thutmose III.<ref>Dodson, Aidan; Dyan, Hilton (2004): ''The Complete Royal Families of Ancient Egypt''. Thames & Hudson, ISBN 0-500-05128-3, s. 130.</ref> Dagens egyptologer er generelt samstemte at Hatshepsut selv tok posisjonen som farao.<ref>Fletcher, Joann (2013): [https://books.google.com/books?id=q1JSJcXy2fwC&pg=PT156 ''The Search For Nefertiti''], Hachette UK, ISBN 9781444780543, s. 156.</ref><ref>Stiebing Jr., William H. (2016): [https://books.google.com/books?id=q1JSJcXy2fwC&pg=PT156 ''Ancient Near Eastern History and Culture''], Routledge, ISBN 9781315511160, s. 177.</ref>

Hatshepsut ble beskrevet for å ha hatt et styre på rundt 21 år av antikkens forfattere. [[Josefus]] og Julius Africanus, som begge siterer fra [[Manetho]]s kongeliste, omtaler en kvinne ved Amessis eller Amensis som senere har blitt identifisert som Hatshepsut fra konteksten. I Josefus’ tekst ble hennes styre beskrevet som å ha vart i 21 år og 9 måneder,<ref>Josefus: [https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=1&chapter=1&textChunk=whistonSection&chunkId=15&up.x=&up.y=&text=apion&version=&direction=&tab=&layout=english ''Against Apion''] {{Wayback|url=https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=1&chapter=1&textChunk=whistonSection&chunkId=15&up.x=&up.y=&text=apion&version=&direction=&tab=&layout=english |date=20201113222849 }}, 1.1.15., ''Perseus Project'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=J.+Ap.+1.15 Ap.1.15]</ref> mens Africanus hevdet at det var tjueto år. Ved dette tidspunktet i historiene, ender nedtegnelsene av styret til Hatshepsut, ettersom den første betydelige utenlandske militærkampanje til Thutmose III ble datert til hans 22. år, noe som også ville ha vært Hatshepsuts 22. år som farao.<ref>Steindorff, George; Seele, Keith (1942): ''When Egypt Ruled the East''. University of Chicago. s. 53.</ref>

Å datere begynnelsen på hennes styre er derimot mer vanskelig. Hennes fars styre begynte enten i 1526 eller 1506 f.Kr., i henhold til henholdsvis høye og lave beregninger av hennes styre.<ref name="Grimal">Grimal, Nicolas (1988): ''A History of Ancient Egypt''. Librairie Arthéme Fayard. s. 204.</ref> Lengden til styrene til Thutmose I og Thutmose II er imidlertid vanskeligere å bestemme med sikkerhet. Med korte styrer kunne Hatshepsut ha kommet på tronen 14 år etter at hennes far Thutmose I ble kronet.<ref>Gabolde, Luc (1987): «La Chronologie du règne de Tuthmosis II, ses conséquences sur la datation des momies royales et leurs répercutions sur l'histoire du développement de la Vallée des Rois», ''SAK'' '''14''', s. 61–87.</ref> Lengre styrer ville ha plassert hennes tiltredelse på tronen til 25 år etter kroningen til Thutmose I.<ref name="Grimal"/> Av den grunn kan Hatshepsut ha kommet til makten så tidlig som 1512 f.Kr. eller så sent som 1479 f.Kr.

Den tidligste bevitnelse av Hatshepsut som farao finnes på graven til Ramose og Hatnofer (far og mor til myndighetspersonen Senenmut), hvor en samling av gravgods inneholder en keramisk krukke (eller [[amfora]]) fra gravens kammer som hadde avtrykket av datoen «År 7».<ref>Tyldesley, Joyce (1996): ''Hatchepsut: The Female Pharaoh'', innb. utg., Penguin Books, ISBN 0-14-024464-6, s. 99.</ref> En annen krukke fra samme grav, som ble oppdaget ''in situ'' av en ekspedisjon i 1935–1936 fra [[Metropolitan Museum of Art]] på en skråning i nærheten av [[Teben (Egypt)|Teben]], hadde trykkene av seglet til «Guds hustru Hatshepsut», mens to krukker hadde seglet «Den gode gudinne Maatkare».<ref name="Tyldesley_99">Tyldesley (1996), ''Hatchepsut'', s. 99.</ref> Dateringen av amforaen «forseglet i gravkammeret med rester fra Senenmuts egen grav» er omdiskutert, noe som kan bety at Hatshepsut var anerkjent som farao og ikke som dronning av Egypt ved år 7 av hennes styre.<ref name="Tyldesley_99"/>