Redigerer Hartvig Nissens skole (avsnitt)

===Undervisning for jenter (1849)===
{{Dobbeltbilde|right|H Nissen (crop).jpg|184|Bernhard Cathrinus Paus.jpg|220|[[Hartvig Nissen]] (1815–1874) var skolens grunnlegger, eier og bestyrer til 1872{{byline|[[Frederik Klem]], Fridtjof Nansens bildearkiv i [[Nasjonalbiblioteket]]}}|[[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]] (1839–1907) virket ved skolen gjennom 42 år. Han etterfulgte Hartvig Nissen som bestyrer og eier i 1872.}}
Skolen ble grunnlagt av [[Hartvig Nissen]] som ''Nissens Pigeskole'' [[1. september]] [[1849]], seks år etter opprettelsen av [[Nissens Latin- og Realskole]], og var opprinnelig en privat pikeskole. Nissens grunnleggende idé for skolen var at jenter og gutter i størst mulig grad burde ha lik skolegang, i stedet for at jentene bare ble undervist i bibellesning og søm. Hartvig Nissen har blitt beskrevet som Norges største skolemann gjennom tidene, og spilte på 1800-tallet en avgjørende rolle i overgangen fra en gammeldags puggeskole fokusert på kristendomskunnskap og latin, til en mer moderne og pedagogisk skole med større plass for nye fag og moderne språk.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.dagsavisen.no/oslo/byhistorie/2015/11/09/skolereformatorens-skoler/ |tittel =Skolereformatorens skoler |besøksdato = 2023-07-04 |verk =Dagsavisen |dato = }}</ref> Nissen var i sin skolegjerning motivert av allmennhumane prinsipper. Han var den første som innførte [[gammelnorsk]] som gymnasfag.<ref>Helge Ytrehus: «Kunnskap gir makt», ''Norsk kulturhistorie'' bind 4 (s. 191), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2</ref> Nissen var både grunnlegger og leder av skoler, og sentral skolebyråkrat.<ref>Per Braseth, ''Hartvig Nissen: skole- og samfunnsreformator'', Snøfugl, 2015</ref> Nissens Pikeskole var derfor fra starten en progressiv reformskole, og radikal både i sin idé om lik skolegang for jenter og gutter og i sine pedagogiske reformer.

[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|mini|[[Gamle Nissens Pikeskole]] på 1800-tallet. I toppetasjen bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer/eier [[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]] og førstelærerinne [[Henriette Pauss]] med familie. Skolen dukker opp i Ibsen-skuespillet ''[[Kjærlighedens Komedie]]'' (1862)]]
<!-- [[File:Øvre Vollgate 15 sculpture 02.jpg|thumb|left|Utsmykning med kvinnefigur på [[Gamle Nissens Pikeskole]], øverste etasje (bestyrerleiligheten) i Øvre Vollgate]] -->
Nissens Pikeskole etablerte seg raskt som den mest ansette pikeskolen i landet, med elever fra hele Østlandet. Ettersom skolen var en privatskole i Christiania tilhørte elevene frem til godt ut på 1900-tallet nesten utelukkende borgerskapet. Det var den første høyere skolen for jenter i Norge, den første skolen i Norge som tilbød [[middelskole]]eksamen for jenter, landets første jentegymnas og den første institusjonen i Norge som tilbød høyere utdannelse for kvinner – og frem til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] åpnet sine dører for kvinner i 1882 også den eneste – gjennom sin egen lærerskole, etterhvert kalt Kristiania lærerskole. Selv om det var en velrenommert skole, ble det til langt ut i 1870-årene ansett som nødvendig at voksne damer skiftet på å være til stede som anstand i timene.

[[Hartvig Nissen]] var skolens eneste eier og bestyrer til 1865. Da Nissen ble ekspedisjonssjef for skolevesenet i 1865 ble [[Johan Carl Keyser]] og [[Einar Lyche]] medbestyrere og medeiere i Nissens Pikeskole, og forestod i stor grad den daglige ledelsen av skolen. Samme år begynte den nyutdannede teologen [[Bernhard Pauss]] som lærer ved skolen, og i 1872 etterfulgte Pauss Hartvig Nissen som skolens tredje bestyrer og medeier. Dette «[[triumvirat]]et» styrte skolen til 1897/1898, da Bernhard Pauss og [[Andreas Martin Corneliussen]] sammen overtok skolen. Fra 1900 eide Bernhard Pauss skolen alene, før den noen år senere ble solgt til eierne av Frogner skole ([[Thorvald Prebensen]] og Pauss' svigersønn [[Theodor Haagaas]]), som eide skolen til kommunen overtok i 1918. Stillingen som skolens ''førstelærerinne'' eller «kvinnelige bestyrer» ble innehatt av Hartvig Nissens svigerinne [[Kaja Aas]] i perioden 1849–65, av [[Augusta Hagerup]] i perioden 1865–85 og av bestyrer Bernhard Pauss' ektefelle [[Henriette Pauss]] i perioden 1885–1909.

Norges første kvinnelige fjellklatrer, [[Therese Bertheau]], var elev ved [[Nissens Pikeskole]]. Hun har beskrevet skolens senere førstelærerinne [[Henriette Pauss]] (født Wegner) som sin yndlingslærer; Henriette Pauss underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Therese Bertheau | isbn = 9788293090489 | forlag = Fri flyt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100607526 | side = 29 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Frykt og jubel i Jotunheimen | isbn = 9788279592235 | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019081207038 | side = 56 }}</ref> Bertheau ble i 1880 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole med fagene engelsk og fransk. I en bok om skolen omtales hun som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid».

Skolen holdt opprinnelig til i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7. I 1860 flyttet skolen til en ny bygning i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15, siden kjent som [[Gamle Nissens Pikeskole]], som er markert med [[blått skilt]]. I toppleiligheten bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer [[Bernhard Pauss]] og førstelærerinne [[Henriette Pauss]] med familie.